søndag 15. januar 2017

Hva er vitsen?

Ja, hva er vitsen med å spare?

Jeg synes det kan være greit å spørre seg selv av og til, selv om svarene bør være åpenbare. Råd du får fra både bank og foreldre er at det er lurt å spare.

Men hvorfor? Hva er vitsen?

Ettersom økonomi er knyttet til trygghet, er det klart at sparing er egentlig en form for trygghetsoppbygning. Med sparing kommer også trygghet. Jeg tenker da på trygghet i form av

  • evne til å takle uforutsette utgifter
  • kunne velge bort dyre alternativer når man trenger penger
  • en sikkerhet for bortfall av inntekt
  • å sikre framtidige behov eller ønsker
  • å sikre pensjon

Ingen sier at man må gjøre dette. Imidlertid er det ingen tvil om at det absolutt er smart. For uansett hvilke liv vi lever, så viser all erfaring at uforutsette ting kan skje, og de kan skje når som helst. Selv har jeg ikke satt meg et spesifikt sparemål. Imidlertid føles det veldig tilfredsstillende å se at jeg klarer det godt. Og i det minste vet jeg at tryggheten bare blir bedre og bedre for hver måned og hvert år.

Her forleden gjorde jeg et tankeeksperiment; hva om jeg mistet inntekt fra i morgen av? Det første jeg tenkte på var faktisk at jeg har litt penger tilgjengelig i banken. Selvsagt er det ikke nok langt fram i tid, men jeg kan klare meg en stund. Og bare den følelsen er god. For antagelig trenger man litt tid på å finne en annen jobb, men de faste utgiftene uteblir ikke av den grunn. Sånn sett er det trygge følelser rundt sparing som gir verdi. Og bekymringer er det noe vi mennesker ikke trenger for mye av.

Oppsummert vil jeg si at sparing har to viktige effekter:

  • sparing tilfører livet trygghet og senker bekymringsnivået
  • sparing tilfører livet mestringsfølelse og selvtillitt

I motsetning til å være flink til å trene, eller klare å gå ned i vekt - er det å mestre sparing innenfor rekkevidden til de fleste - og det krever ikke mye fysisk; det ligger på det mentale plan. Å knekke kodene for bedre pengehåndtering kan være nøkkelen for en oppskrift som blir enkel å følge, og slett ikke krevende.

Imidlertid kan overgangen og endringen av vanene være tøff. Derfor skal du lytte, se og lese om personlig økonomi og personlig utvikling - i denne bloggen og ellers over alt på Internett, media, biblioteker og hvor nå enn informasjonen er tilgjengelig.

tirsdag 10. januar 2017

Trefftoppen på sparepengersmart i 2016!

I alt ble det publisert 51 innlegg på bloggen min i 2016. Nok en gang er det interessant å se hvilke innlegg som fenger mest, og også dette året et det et innlegg som skiller seg ut.

Og det er nemlig dette:

John Arne Riise - til skrekk og advarsel

Innlegget ble publisert den 16. mars, og du kan lese det ved å trykke her. Det fikk hele 40% flere stemmer enn nest beste innlegg.

Kanskje er kjendisfaktoren en vesentlig del av årsaken til populariteten til innlegget, uten at jeg skal spekulere for mye i det. At det kan oppfattes som en kritikk av Riise er kanskje også tiltrekkende, men som jeg skriver i innlegget er forsåvidt ikke personen Riise den vesentlige, det er mer et pek mot typen livsfilosofi han representerer. At det finnes mange kjente og ukjente Riise-levemåter er jeg helt sikker på.

Innlegget som gav nest flest stemmer var

De 9 pengevett-reglene

Innlegget ble lagt ut den 21. mars, og du kan lese det ved å trykke her

Innlegget hadde et slags påskepreg, men pengevettregler kjenner for øvrig ingen grenser, verken i tid eller geografisk. Innlegget har jeg for øvrig en plan om å bearbeide.

Det tredje mest leste innlegget i 2016 ble:

Tanker om spareåret 2016, og sparemål for 2017

Innlegget er ganske nytt og ble publisert den 10. desember, og du kan lese det ved å trykke her. Det fikk omtrent like mange stemmer som 2.plassen på lista.

Ettersom statusoppdateringene også har ganske mange treff, kan det se ut som om leserne synes det er interessant hvor mye inntekt og sparing som blir generert i løpet av en måned. Derfor er det kanskje ikke rart at planlegging av et nytt spareår og noen tanker rundt dette er godt lesestoff.

For øvrig er det en generell trend at besøkstallene går jevnt, men ikke bratt, oppover. Det tar jeg som et godt tegn og en fjær i hatten for en god blogginnsats. Jeg leste for øvrig i en blogg om å øke treff - noe av det viktigste man må gjøre er faktisk å blogge. Hvor trist er det ikke å finne en blogg, der forrige innlegg var lagt ut i 2013? Da surfes det raskt videre. Slik er ikke mine planer, og noen og femti innlegg i 2017 bør også være innenfor rekkevidde.

tirsdag 3. januar 2017

Alkoholfritt 2017

Ja, du leste riktig. Et hvitt år.

I tidligere tider var nok dette utenkelig for meg, men en av flere store endringer de siste årene, er at jeg prioriterer helt andre ting en fest og alkohol nå. Rett nok betyr det ikke totalavhold, men et begrenset antall ganger jeg tar en fest.

Så i 2016, uten at jeg har tallet helt klart, så vil jeg vel tro at det har blitt en 8-9 fester, med full pakke, og det har jo vært veldig hyggelig, men på litt avstand, ikke så veldig nødvendig.

Generelt liker jeg å ha valgfrihet, både å si ja eller nei til alkohol, så det å plutselig bestemme seg for et helt hvitt år, er likevel litt drastisk. Men gode grunner er det man må ha; og her er det som jeg vektlegger:
  • En personlig utfordring. I utgangspunktet skulle det være enkelt å klare en slik målsetting, men likevel, jeg finner det interessant som en personlig utfordring. De få gangene jeg drikker må erstattes og løses på annet vis - det er jeg spent på å se.
  • Helse. Kjent argument, selv om det er lite alkoholbruk som skal kuttes, så ser jeg for meg at alkohol i uansett mengde ikke er et godt stoff for kroppen.
  • Sist men ikke minst: Økonomi. Dette har jeg blogget om før, men hovedsaklig er det to økonomiske problem med å ta en real fest. For det første går det mye penger, men det man ofte glemmer, er at dagen etter stort sett blokkeres fullstendig for både lønnet og ulønnet, fornuftig arbeid. For min egen del har jeg denne dagen-derpå-arbeidsmuligheten (helg), så den blir dermed vesentlig.
Økonomisk ligger det en del i potten, en real fest, med drinker, nattmat, ev. cover og transport ligger fort på minimum en 1000-lapp, et snitt på 1500 mener jeg ikke er utenkelig å legge seg på. Med et antall på 8 fester, og f.eks. at halvparten av dagen-derpå kan brukes til inntektsbringende arbeid, gir fort en god gevinst.

Et omtrentlig stipulert spare-budsjett kan dermed se slik ut:


Et formidabelt beløp er 16.000,- med tanke på at dette er penger som allerede er beskattet. Et snitt på 1500 kr måned lar seg høre, og er vel verdt målsettingen.

lørdag 31. desember 2016

Status for desember

Sparerapport for denne måneden:

  • Netto inntekt kr 58 000,-
  • Sparing denne måneden: kr 19 000,-
  • Sparing i år kr 160 000,-
Tradisjonelle julegaveutgifter, men også goder som halv skatt gjør at desember også ble en godkjent sparemåned.

Oppsummert ble årets sparebeløp 160K, som omtrent 95% av sparemålet som ble satt i 2016, og som jeg betrakter som innenfor betegnelsen "godkjent". Således starter det nye spareåret 2017 med 220K på bok. Akkumulert beløp siden i fjor blir naturligvis ikke tilsvarende høyt ettersom 2016 ble et år med kontant bilkjøp.

År
2014
2015
2016
Oppspart
50.000
132.000
160.000(169.000)
Akkumulert
Nytt akk. beløp
50.000
182.000
342.000(351.000)
220.000(227.000)

lørdag 24. desember 2016

Du grønne, glitrende sparemulighet!

Et skikkelig juleblogginnlegg, på selveste dagen! Foruten at jeg ønsker alle mine lesere en god jul, er jeg kommet over en sparemulighet jeg strengt tatt ikke har vurdert før.

Den årlige julegrana henter jeg tradisjonelt ut hos Plantasjen, en edelgransak til 399,- kroner. Ingenting å si på prisen og treet, det holder i massevis for mine behov, men det slo meg selvsagt; på nyåret går jo treet på hodet over verandagelenderet, og behovet for nok et tre neste år vil naturlig nok melde seg.

Så saken er rett og slett. Hva med et kunstig et? Som jeg har tatt til orde for ellers i bloggen, så er det viktig i pengesmarte øyeblikk å tenke gjennom alle sine vaner. Hvorfor gjør jeg det jeg gjør? Er det verdt det? Og jeg begynte å lure. Er naturtre viktig på død og liv? Eller ville jeg være like lykkelig med et kunstig et?

Svaret mitt må nok bli at det faktisk kommer ut på ett. Juletre er viktig, men akkurat finishen utad er underordnet. Samtidig har disse kunstige trærne blitt mer og mer naturtro de siste årene, og alt tyder på at jeg nå heller mot en djerv plan.

Innkjøp av et tre, nå i romjulen. Som mye annen julepynt som ikke er så slagbart på en stund igjen, går jeg ut fra at det går an å finne et godt tilbud på en plast-tre. For øvrig har jeg gjort meg noen kalkulasjoner. Edelgran de neste 10 årene genererer en utgift på i hvert fall 4000 2016-kroner, og da burde regnestykket være enkelt. Får jeg et fint tre til en pris mellom 500 og 1000 kroner er penger spart. 

Men; det er jo alltid disse men-ene, ulempen er naturlig nok at man må ha et sted å sette det i 11 måneder. Men, det har jeg, så ikke noe problem. Fordel? Jeg slipper å finne dette juletreskjelettet ute i hagen på vårparten. Slipper barnåler i plena og jobben med å få kastet treet. Fordel videre er at det blir et ærend mindre hver jul; å stampe seg av gårde til Plantasjen for å plukke ut og pakke inn nye trær.

Så da vet dere hva jeg skal gjøre i romjula. Høyst sannsynlig begynne en ny vane og samtidig spare tid og penger. Enda en gang; God Jul! 

lørdag 17. desember 2016

Historien mannen som skaffet seg boligalarm

"Det var en gang en mann som eide et nokså stort hus med utleie, og hadde derfor kommet til konklusjonen om at det ville være fornuftig å skaffe seg en god boligalarm. Ikke bare for brann, men også tyveri, og den skulle være tilknyttet en sentral.

Som sagt, så gjort. En velrenommert alarmleverandør kom på døren, og installerte en flunkende ny alarmpakke, med alle nødvendige varslere og sensorer. Året var 2014, det var sommer og månedsprisen var 399,-.

Tiden gikk, det ble kaldere og høst, og rett før jul, bare etter noen få måneder så mannen at prisen plutselig ble 424 kroner. Det var jo rart, tenkte mannen, men pytt - noen kroner ekstra går vel greit. Tiden gikk ennå en stund, og i mens var mannen godt fornøyd med alarmen. Den fungerte godt, og det var gode teknologiske løsninger inkludert - med egen app for varslinger og styring via smart-telefonen.

Så gikk også det året, og opp mot jul 2015, der sannelig ser ikke mannen at prisen igjen legger et ekstra fettlag på seg. Nå står det 454 kroner plutselig - og det bare 14 måneder etter at prisen hadde ligget på 399, en økning på nesten 14% - noe mange vil kalle en god lønnsøkning i perioden, om det hadde vært lønn vi snakket om. 

Men det var ikke det. Det var en månedlig utgift.

For produktet var stadig det samme. Noen nye finesser på appen, ja, men selve installasjonen og sørvisen for øvrig holdt samme nivå som før. Noe prisøkning må man kanskje tåle, men 14% på kort tid er jo litt å ta i, tenkte mannen. 

Mannen bet nok en gang i det sure eplet, og 454 kroner snek seg ut av kontoen hver måned i tiden som gikk. Nå snakker vi inneværende år, og mannen, klok av erfaring, var nå vel klar over at det kunne skje noe før jul i år også. Det kunne se ut som en årlig foreteelse dette.

Og sannelig; trekket for desember glitret flott med sifrene 485,- i nettbanken. 

På mindre enn 2,5 år hadde prisen steget med 86 kroner - forsøkt forsvart av leverandøren i et nyhetsbrev som "stadig utvikling og forbedring av våre tjenester og produkter". At disse tingene skulle forsvare en økning på 22% var for mannen et uforståelig resonnement.

Dette tolererte ikke mannen. I en verden med konkurranse på slike tjenester er det uholdbart å godta urimelige økninger. Hva som er urimelig kan være forskjellig fra person til person, men om man føler på det bør man handle.

I en e-post skriver mannen til leverandøren om disse tingene. Og prisen blir senket til 454 kroner igjen. Fortsatt en god økning, men i det minste innenfor den nevnte rimeligheten."

Mannen heter Petter Pengesmart, men kan egentlig være hvem som helst. Har du priser på tjenester som spretter i været uten god grunn? Ikke aksepter stilltiende, men bruk din makt, forbrukermakten. For den virker - men bare hvis man bruker den!

lørdag 10. desember 2016

Tanker om spareåret 2016 og sparemål for 2017

En av de kjekke sidene ved å praktisere planlegging og organisering av livet og hverdagen, er å stake ut nye kurser og mål for framtiden. Å spå alt for langt fram kan være vanskelig, men å tenke litt på neste år, på slutten av året slik som nå er helt naturlig.

2016 ble et år litt som forventet, men med en del økonomiske grep som har preparert spareløypa for 2017 ganske bra. Konkret knyttes det store måneds-besparelser på følgende:
  • Ny rentebinding med netto utgiftsreduksjon på 1700 kroner
  • Anskaffet elbil gir drivstoffbesparelser på omtrent 800 kroner
  • I løpet av 2017 faller SFO-utgifter bort, som utgjør 1400 kroner
  • I løpet av 2017 vil jeg ta litt høyere husleie som vil utgjøre 300 kroner.
  • Avkastning på oppsparte midler vil bidra, estimert til et snitt på 500 kroner
Totalt utgjør dette omtrent 55000 kroner på et år - noe som gjør at sparemålet for 2017 kan settes vesentlig høyere enn i 2016. Med utgangspunkt i omtrent samme utsikter for inntekt i 2017 som i år, vil jeg si at et sparebeløp for 2017 bør kunne settes til 229.000,-. Skulle dette lykkes, vil akkumulert beløp i slutten av 2017 være nærmere en halv million kroner!

2017 er ikke tenkt som et spesielt år for større investeringer. Vedlikehold av bolig og bil vil dra noen kostnader, uten at det vil være av den tunge sorten. Når det gjelder avkastning, er foreløpig pengene satt på "bok", noe jeg har skrevet litt om i dette innlegget.

Her er jeg imidlertid villig til å tenke tanken om indeksfond, ev. sette noe i trygge aksjer - og dermed lage en portefølje av deler av oppsparte midler, tiltross for tankene jeg gjorde meg i det refererte innlegget i avsnittet over. Men ingen beslutning tatt, men det er godt mulig jeg dveler mer rundt dette i et senere blogginnlegg.

Oppsummert er jeg egentlig ganske fornøyd med 2016 som spareår. Jeg har klart å holde et nøkternt forbruk, samt gjort grep for å senke allerede lave utgifter enda lavere. Å kjenne tryggheten og valgfriheten som penger representerer har vokst seg sterkere gjennom året. At jeg på denne tiden neste år kanskje kan nærme meg en halv million kroner er en svært motiverende tanke for året som kommer - og når jeg har kommet så langt jeg har gjort - tror jeg faktisk det ikke det står på meg selv. Forutsatt at ikke ting utenfor min kontroll inntreffer blir kanskje 2017 det beste spareåret hittil i min pengesmarte hverdag.