"Penger spart, er penger tjent." Et
fiffig uttrykk som de alle fleste av oss har hørt før.
Ettersom
de fleste penger vi bruker kommer fra en eller annen lønnsutbetaling
er det ingen tvil om at vi kan kalle de fleste av pengene vi
håndterer som tjente.
Sånn
sett kan man jo si at si at et mindre forbruk gir flere tjente kroner
disponibelt.
Imidlertid
er logikken i uttrykket uløselig knyttet til forbruk, slik jeg ser
det. «Tjeningen» oppstår i det du unngår å bruke penger. Likevel
er man nødt å tjene noen penger, det må være klart. Er man ikke i
posisjon til å bruke penger, er det heller ingen penger man kan
spare, og da heller ingen penger man har med seg videre.
Uansett
– jeg liker å tro uttrykkets kraft ligger i appellen det har til
sparingen; sparingen sidestilles med tjeningen av pengene!
Å tjene
penger er en ting, å tjene mer penger – for å få mer til
overs – er en helt annen ting. Det krever en lønnsøkning, som er
adskillig mer omfattende øvelse enn å kutte forbruk. Økt lønn
krever gjerne mer kompetanse, flere arbeidstimer, eller et
lønnsoppgjør som fører til ekstra med penger.
Kompetanse
og flere timer vil kreve mer av deg, mens et lønnoppgjør kan ha
variable utfall, og inntreffer kanskje ikke oftere enn en gang i
året, for de fleste av oss.
Lavere
forbruk krever også noe. Det dreier mye av denne bloggen seg om. Den
enkleste måten å starte akkumulering av penger, er å kutte
kostnader – i første rekke slik at de ligger på et nivå lavere
enn inntekter som kommer inn. Og jo flere kostnader man kutter, jo
bedre effekt vil «penger tjent» fungere.
Selv er
jeg ikke i tvil om hvor det er enklest å starte. Selv om det krever
selvdisiplin og vaneendring, er kutting av kostnader suverent enklest
– og den letteste måten å oppnå nøyaktig samme effekt som om
man begynte å motta høyere lønn.
Det blir
som å gi seg selv en lønnsøkning!
Etiketter: endring, inntekt, penger, selvkontroll, spare, tjene