sparepengersmart: The good times are over.....

I mine tenår var dataalderen såvidt nådd gutterommene, med små datamaskiner som ble koblet til en tv, og en kassettspiller som vi måtte bruke for å laste inn spillene. Spilluniverset var stort også den gangen, til tross for begrenset kapasitet på maskinene.

Jeg husker spesielt et spill som het «Millionarie», et strategispill der poenget var å drifte en produsent av software til store høyder gjennom å ta mer eller mindre gjennomtenkte valg hver måned årene gjennom. Spillet var lagt opp slik at det de første årene ganske enkelt å lykkes, men etter en tid kom beskjeden på skjermen:

Og er det ikke rart, i en eller annen del av livet kommer man ofte til et slikt punkt. Om det er et kjæresteforhold, som fotballsupporter eller arbeidstaker – ofte kan man oppleve at ting går i bølger, og en vakker dag kan de gode tidene være over....

Så spørs det selvsagt. Hva gjør du så? Jim Rohn sier noe sånt som at det er ikke hva som skjer i livet som er problemet, som ofte rammes vi alle sammen av ett eller annet, spørsmålet er derimot hva du velger å gjøre med det som skjer.

I Norge er vi heldige som har NAV som for en tid kan trå hjelpende til. Men jeg tror ingen friske og oppegående mennesker ønsker å bli nav-klienter. Så selv om det i ytterste konsekvens kan være en løsning, er det naturlig å tenke på andre løsninger først.

For det første: Hva er din plan B? Jim Rohn sier også at framtidens arbeidstaker er nødt til å beherske mer enn en ferdighet. Din plan B bør handle om det. Hva annet enn jobben du må forlate kan du utføre? Er du skolert for andre jobber?

Å være forberedt er nøkkelordet. I Millionarie-spillet lærte man at de gode tidene var over etter 30 måneder. Historisk sett har verdensøkonomien gått i bølger, eller vært utsatt for konjunkturer – sånn sett kan man lett lese av historien at det er svært få som kan sitte med en trygg jobb uavhengig av svingningene. Sjelden vokser noe inn i himmelen, så det å regne med endringer er noe alle bør være forberedt på.

Det forekommer meg selvsagt at ikke alle er det. En tilsynelatende stor og solid arbeidsgiver som betaler godt kan føles trygt og godt for de fleste. I dag vet vi at det er feil. Arbeidsgivere i f.eks. oljebransjen er ubønnhørlige; faller inntekter bort, må folk gå – og det gjerne umiddelbart.

Å tviholde på å kun skulle jobbe med det man har som profesjon eller er utdannet til mener jeg blir feil. I en tid der det å opprettholde eller å begrense nedgangen i inntekt blir viktig, mener jeg man legge lista lavt for nytt arbeid. For eksempel bør ikke arbeid i servicenæringen med begrensede utdanningskrav være en hindring.

For å kompensere for lavere lønn må man kanskje legge inn flere timer. Kanskje bør man innse at gode avspaserings- og skiftordninger ikke er innen rekkevidde lenger, og heller innrette livet på en annen måte.

Kutte kostnader

Et godt tiltak uansett situasjon. Fryse alle planlagte investeringer bør være første bud, videre senke alle utgifter gjennom strukturert planlegging. Alle abonnementer man har bør strupes eller fjernes. Blader, aviser, musikk og trening kan man ha tilgang på gratis om man vil. Kortreiste ferier bør innføres. Folk med to biler bør vurdere å selge den ene, eventuelt gå sammen med venner eller naboer for å dele på en bil nummer to.

I tillegg til disse tingene bør man selvsagt bruke sitt nettverk for det som det er verdt. Mange jobber i dag utlyses aldri, men skjer gjennom bekjentskaper. Et solid omdømme som arbeidstaker gjør susen.

Historisk sett har slike endringer og omstillinger vært krevende og smertefulle. Likevel, når man lærer å forholde seg til en ny virkelighet og tar de grep som trengs, trenger ikke den nye hverdagen å bli så ille.

Spørsmålet er som sagt: Hva gjør du med det?