"Follow your dream!"
Hørt det før? Svært mye av selvhjelpsråd spinner rundt matraet; finn drømmen din og forfølg den!
Og det er jo vel og bra, for dem som har en drøm de vil førfølge. Men det finnes to problemer slik jeg ser det.
1) Det er ikke sikkert alle har en drøm.
2) Det er ikke sikkert alle kan nå alle drømmer.
Så hva er en drøm? I unge år kan det være mye unyansert, men de fleste, sånn etter hvert i voksen alder ser vel for seg en ålreit og normal familie, en givende jobb og gode venner som en hel eller en del av en drøm. Drømmedama, drømmehuset, drømmejobben, osv. Vi har alle hørt om det man ønsker seg og drømmer om.
Spoler jeg tilbake og ser på mitt liv hittil, så vet jeg sannelig ikke om jeg har hatt noen drøm. Nå har jeg heller ikke filosofert så mye over hva en eventuell drøm var, da jeg var yngre, men jeg håpte vel på å havne i et stabilt familieforhold, a-la et sånn A4 liv som noen vil kalle det. Men om det var en drøm, eller bare et håp, det vet jeg sannelig ikke.
Jeg vet heller ikke om jeg hadde nådd en sånn tilværelse om jeg klart hadde definert det som en drøm jeg ville forfølge heller.
Men i ettertid, og med litt mer grått hår, kan jeg i hvert fall bekrefte at det med drømmer i stor grad kan være oppskrytt. Nå det er sagt, er det viktig å klart definere hva som bør kalles en drøm.
Drømmedefinisjonen må man ha klart for seg. Men jeg synes det er viktig at det blir en individuell ting. Om noen drømmer om å bli fotballproff, så må de bli opp til dem. Uten tvil noe som kan kalles en drøm, ettersom målet kan være svært vanskelig å nå.
Det fine er derfor at vi selv kan definere drømmene vi har og har lyst å virkeliggjøre.
Første gangen jeg satt meg ned og prøvde å definere min egen drøm, så føltes det vanskelig. Jeg hadde vansker med å finne noe konkret. Vel finnes det mange ting å drømme om, men jeg kunne liksom ikke finne noe krystallklart. Etterhvert gikk det opp for meg at hvis jeg noensinne jaktet en drøm, så var jeg i mål! Nemlig en drøm av en tilværelse. For så lenge jeg kan ha en hverdag som jeg har nå, så er livet fantastisk.
Her er min oppskrift på drømmetilværelsen:
- få jobbe i stor grad når jeg vil
- få velge mellom flere jobber
- å kunne bo i eget hus som ligger sentralt til
- å være singel, bestemme selv alt
- å ha en sønn som klarer seg godt på alle måter
- få fylle fritiden med det jeg måtte ønske
Ingen av jobbene jeg har er spesielt attraktive, men de er lette å utføre og krever lite bekymring. Huset mitt er verken nytt eller flott, men alt er i orden og tett, og jeg er fornøyd med det. Jeg trives i mitt eget selskap og sammen med sønnen min, i tillegg har jeg en håndfull gode venner som jeg holder kontakt med. Kontoen for sosial omgang er i pluss. Fritiden styrer jeg akkurat som jeg vil, dette innlegget skrives klokka 09 en morgen, i fred og ro og i et tomt hus - vel vitende om at folk flest har stresset som gale de to siste timene... Selv skal jeg spasere bort til en av mine jobber og jobbe 3-4 timer, men ikke før klokka blir 10.
Poenget mitt med alt dette, er at begrepet drøm kan ha mange fasetter. En drøm trenger ikke være konkret eller håndfast. En drøm kan være en tilværelse, en følelse, noe man rett og slett bare kjenner, uten å kanskje kunne beskrive den.
Derfor trenger du ingen drøm i tradisjonell drømme-forstand. Skap din egen drøm. En drøm trenger ikke være et mål langt framme, en drøm kan være en nåtilstand. Sørg for at du ikke gruer deg til jobb, eller tenker på dagen i morgen som nok en stressdag. Pass på at du kan glede deg til hvile og pauser i hverdagen. Sørg for å oppleve frihet og stillhet.
Jeg tror på drømmetilværelsen. Og den kjemper vi kun i kamp med oss selv. Det er det fine, derfor er den oppnåelig for alle. Fotballproffer og filmstjerner finnes det få som lykkes å bli. Drømmen om en herlig hverdag er oppnåelig for alle!
Etiketter: erfaringer, fleksibilitet, lykke, utvikling