Et tankevekkende tankeeksperiment

Jeg tar meg selv i å snakke en del om bil i mine blogginnlegg. Akkurat her er også bil brukt som et eksempel, men det kunne vært en hvilken som helst litt stor investering, egentlig.

Men her er et scenario til ettertanke:

Tenk deg at du vurderer å kjøpe en bil til 400.000. Du kan velge mellom to utgangspunkt:

Alt 1: Du har ikke oppsparte midler, men kan få et billån på hele beløpet.
Alt 2: Du har 400.000,- på konto og kan betale bilen med disse.

La tankene svirre. For min påstand er som følger: Vil det ikke føles enklere å låne 400.000 enn å svi av 400.000 hardt opparbeidde kroner?

Det er mulig jeg har rotet meg så langt inn i min pengesmarte tenkemåte, men likevel; vel vitende om at det både krever tid og disiplin å spare opp 400000 kroner, så burde jeg vel ha et poeng?

Jeg tenker kanskje det fort blir til at man, vel jo, ønsker jo å kjøpe en bil, men med oppsparte penger, så velger man kanskje å bare bruke halvparten? Kanskje tenker man at man tross alt får en ganske grei bil for 200000 i en sånn situasjon?

Jeg innbiller meg at det kanskje er slik. Å ha kjent på følelsen av å mestre pengesparing og sakte, men sikkert se at et beløp vokser tror jeg gir en større respekt for pengenes verdi. Og ut fra det blir man mer forsiktig i sine valg. Men det pussige er jo at det virker helt motsatt og vanvittig enkelt med en gang vi får tilgang til andres penger. Det eneste man da må skilte med er å vise til evne til å betale ned lånet, men helt uten å kjenne hvordan år med sparing har vært.

Likevel dreier det jo seg om det samme. At man bruker en del av pengene man tjener på å betale for en investering. Finansieringsselskapene er gode på å lage et poeng ut av at man ikke skal utsette gleden. At man kan kjøpe først og betale etterpå, i stedet for det kjedelige "spare først og kjøpe etterpå". Den store forskjellen er, sånn rent bortsett fra når "gleden" inntreffer, at finansierings-selskapene står igjen som den store vinneren. Etableringsgebyr, månedsgebyr, og rente (på et lån du ikke kan refinansiere) gjør at de kan gni seg godt i hendene.

Mange gleder kan kjøpes, noen må belånes. Disse gledene koster mye. Å utsette gleder er litt kjedeligere, men mye, mye billigere!

Etiketter: , , ,