Jeg har flere ganger tatt til ordet for at dyre investeringer må gjennomtenkes grundig. Ikke minst bilkjøp. Jeg har brukt mange anledninger til å øke økonomisk bevissthet rundt bilhandel og bilbruk, og ikke ikke uten grunn. Bilutgifter er en markant bidragsyter alle våre private budsjetter.
Og selv jeg, som har kjørt en billig bil, slipper selvsagt ikke unna. Derfor har jeg over lengre tid holdt øye med bruktbilmarkedet, og da sær elbilmarkedet. Som jeg beskrev i innlegget "Elbildrømmen", har jeg vært medlem av Elbilforeningen en tid, nettopp for å ha første hånds tilgang til elbileieres erfaringer og råd.
Det er da mulig at mitt eget elbilinnlegg trigget søket og ønsket om å analysere behovet for en annen bil ytterligere. For siden den gang har jeg lett enda mer bevisst og målrettet, samt utredet framtidig Saxoutgifter nærmere.
Helt konkret har jeg fått undersøkt Saxoen, og selv om det er en ganske så grei bil, så begynner det å melde seg slitasje i hjuloppheng og drivknuter. Med en forestående EU-test til høsten, med eventuelle andre utbedringer, ligger det nok an til utgifter, tja, la meg gjette opp mot 8-10000 kroner. I utgangspunktet er dette en uproblematisk utgift, men likevel i et omfang som gjør en nærmere vurdering aktuell; er det verdt å gjøre det? At bilen skulle da holde greit i 2 nye år kanskje være tilfelle, men årene vil uansett tynge bilen framover.
Ut over dette har jeg laget et poeng også ut av trafikksikkerhet - Saxoen er ingen sikker bil, og selv med begrenset og lokal kjøring, er man ikke garantert å unngå kraftige kollisjoner. Jeg har i tillegg et hjerte for miljøet - og en elbil vil være dermed også være en bil etter min smak på den måten.
Så, med dette bakteppet la jeg ut på en aldri så liten biljakt, kall det en el-biljakt. Noen betingelser jeg satt for meg selv var
- Elbil av nyere type, fra 2011, men brukt
- Nissan Leaf og "trillingene"(elbil fra Mitsubishi, Citroen, Peugeot) mest aktuelle
- Nærhet til merkeverksted
- Gjerne kjøp hos bilforhandler
- Gjerne kjøp lokalt
De mest aktuelle bilene er altså først produsert fra 2011, og kan dermed defineres som moderne, både med tanke på sikkerhet og batteriteknologi. Å velge elbil fra et stort og representert bilmerke gir en trygghet, samt at man da slipper å håndtere avhendig av utgående bil. At lokalt kjøp er ønskelig, er rett og slett av praktisk årsak. Selv om kanskje bilen er noe billigere utenbys, oppveies det fort av reisekostnader og tidsbruk.
Trillingene og Leaf er noe ulike, også i bruktbilpris. Mens trillingene beveger seg ned mot 70k, så ligger Leaf noe høyere, rundt 120k. Rekkevidde er noenlunde lik, så da vil det være øvrige behov som spiller inn. Det sier seg selv at prøvekjøring vil være viktig, og det har jeg da også fått gjort. Bilene oppleves forskjellig, trillingene litt spartanske og elbil-aktige, mens Leaf har på en måte alle normalbil-egenskaper intakt.
Så kan man diskutere om prisdifferansen forsvarer forskjellen. Min vurdering; kanskje ikke helt, men ikke langt ifra. Og derfor føltes det nok.
Kort historie; en lokal Nissanforhandler annonserte en Leaf fra 2012 til salgs - det var denne jeg prøvekjørte og den lå i prisleiet jeg kunne tenke meg - og de kunne ta Saxoen i innbytte. Service, Eu, nye sommerdekk og frontrute ble utført - og dermed over i mitt eierskap! Bilen var lokal, kjøpt ny hos vedkommende forhandler, der den også hadde tatt alle sørviser. I tillegg viste batteritest en ytelse på 99%, noe som er godt med tanke på 4 års bruk.
Så nå er en ukjent verden entret; der bensinpriser ikke ofres mye oppmerksomhet og behov for tanking på stasjon faller bort. Jeg har nå eid bilen i snart tre uker, og følelsen er veldig bra. Ikke bare er det en moderne bil med mye utstyr som er savnet, det er, som vi pengesmarte liker, en sparebøsse på hjul! Jeg har allerede benyttet meg av billigere ferge, gratis parkering - men uansett; det er drivstoffet som drar den største besparelsen.
Mer om elbilerfaringene kommer i senere innlegg!
Etiketter: bilhold, erfaringer, forbruk, miljø, spare, utgifter, økonomi