I år har jeg viet en større ferie sammen med gode venner, og kom hjem for ikke mange dagene siden (kan forklare tidsrommet fra forrige innlegg). Turen var betalt i vår, og et slags feriebudsjett for daglig bruk var satt opp - og resultatet ved en gjennomgang nå etterpå, viser at forbruket ble rundt 15% høyere enn tenkt, men likevel innenfor akseptabel ramme.
Når det er sagt, skal egentlig ikke innlegget handle om ferieøkonomi, men mer en erkjennelse av hvilke tanker man gjør seg over 12 dager uten noen form for formålstjenlig aktivitet. Likevel er det selvsagt mye fornuftig man kan legge inn i en ferie, men i mitt tilfelle var her det sosiale et viktig aspekt, og aktivitetene ble deretter.
Så, selv om ferien ble hyggelig på alle måter, med alt er sydlig ferieland kan tilby, slo det meg en del ganger at:
- Jeg liker best å holde meg edru, stå tidlig opp om morgenen, få mye ut av dagen
- Verdien av å ha en meningsfull dagsrytme kan ikke undervurderes - en runddans mellom hotellrom, solseng, kafeer og utesteder blir i lengden en slitsom affære på sitt vis.
- Avvikene fra den normale dagen gjør meg litt uinspirert og doven. Mye god, men usunn mat er har heller ingen god effekt.
- Jeg liker å ha fri, men i passe doser - det føles godt å ha fri når man har jobbet mye, men for mye fri er heller ikke nødvendig - og nesten 2 uker kjenner jeg er mye mer enn nok
Men selvsagt, jeg skal ikke stå og si at jeg ikke vil ha ferie, og at å slappe av er meningsløst, men det forslitte uttrykket, "alt med måte" kommer til sin rett. For noen er 12 dager for lite, for meg for mye. Jeg er glad for at jeg er i den siste kategorien, og kanskje er det lettest å være blant disse når man vil praktisere et pengesmart og fornuftig livsløp?
Neste sommer blir det derfor ferier av den sorten jeg liker best; innenlands - kortere turer, men gjerne noen flere, til ulike steder i landet. Norge er et allsidig land, med mye å se - en bra ting for en slik som meg!
Etiketter: aktivitet, arbeid, fornuft, sparing, vaner