I et sparesmart liv er det alltid et mål å bestrebe at differansen mellom penger tjent og penger brukt er størst mulig.
Men etter mange og lange angrep på levekostnader, blir det alltids litt vanskeligere å finne ledige sparepunkter. I sommer skrev jeg litt om dette i innlegget "Tanker om de månedlige regningene....", og når de enkleste tiltakene allerede er tatt, er det de litt mer krevende tiltakene som står for tur.
Imidlertid har jeg gjort to grep etter innlegget som har hatt direkte konsekvens for de månedlige utgiftene.
- I juni kjøpte jeg elbil, noe som reduserte drivstoffkostnader med 85%, samt inntil videre vil gi rundt 3000 kroner i spart årsavgift.
- I løpet av oktober nå har jeg refinansiert fastrentelånet, slik at jeg nå har bundet renten på 0,5% lavere enn tidligere.
Begge disse tiltakene gir en månedlig kostnadsreduksjon på omtrent 2.500,- kroner, noe som ikke er til å kimse av! At det er nettokroner må være klart, dette er penger rett i lomma uten skatt, og at det i tillegg gir et årlig nettobidrag på bunnlinja på 30000 kroner i en god tid framover er vel og bra!
Ulempen med slike tiltak er selvsagt at det koster litt, og muligheten er først tilstede når du har økonomiske muskler til det. Her kan det være verdt å minne om dyrt-å-være-fattig-problematikken; å få kontroll over privatøkonomien og over tid gå med overskudd og akkumulere penger på bok er usedvanlig viktig - og åpner en ny verden av muligheter for nye besparelser.
Etiketter: begrense, endring, spare, utgifter