DnB er ute i hardt vær, etter at de nå har annonsert at de blant annet vil ta seg betalt for kontantuttak i egne minibanker.
Reaksjonene har ikke latt vente på seg, og det er mye eder og galle som har kommet opp. Folk raser, og kaller banken det meste. Grådig er et ord som går igjen.
Jeg skal ikke la det være en hemmelighet at jeg har vært kunde i DnB noen år, men grunnen til at jeg synes tiltaket er helt på sin plass er rett og slett følgende:
- De aller, aller fleste, med ærlige hensikter har ikke behov for å ta ut store beløp ut over 1000 kroner. Det finnes fortsatt bankremisser og du kan gi pengegaver i form av gave-bankkort for eventuelt større behov.
- Uttak opp til 1000 kroner er gratis når du handler.
- DnB har gjort det enklere å betale penger til folk man ikke har kontonummer til, gjennom Vipps.
- Bruk av minibank er på vei ut, på samme måte som papiraviser og lineær-tv.
Men den aller viktigste årsaken, som rett og slett er den viktigste og handler om fornuft, er rett og slett at minibankdrift er kostnadskrevende. Jeg har selv sett hvordan vektere møysommelig arbeider for å håndtere penger inn og ut av disse minibankene, en kostbar affære med høyt sikkerhetsnivå. Ut over dette skal i tillegg minibankene fungere mekanisk - behov for service og reparasjoner er alltid til stede. I tillegg handler mye om sikkerhet - sjansen for ran er alltids der når kontanter håndteres. På toppen av dette vet vi at minibanker ofte er gjenstand for svindelforsøk, der lesere settes på utsiden av kortluken.
Alt dette kan unngås ved å finne andre løsninger på behovet for uttak enn å bruke minibank. Jeg er glad for at jeg bruker en bank som tenker sikkerhet og lønnsomhet - jeg hadde sikkert vært mer misfornøyd om DnB satt opp andre priser for å finansiere kostnadene ved minibankdriften.
For strengt tatt handler dette om det samme som pengesmartness handler om; nemlig å kutte unødvendige kostnader. Slik det også gjelder for oss i privatlivet. Å stadig betale for tjenester du sjelden eller aldri bruker er unødvendig. At DnB skal bruke store penger på å opprettholde et marginalt tilbud ser jeg rett og slett ikke poenget i.
Hurra for DnB!
Etiketter: penger, prioriteringer, tilbud, utgifter
