Man skal ikke lese mange innlegg på bloggen min før man
oppdager at jeg flittig referer til Jim Rohn. Selv om det finnes mange andre i «motivational
speaker»-kategorien som jeg setter pris på, er likevel Rohn den første jeg
gjorde meg kjent med. Uttrykket «timeless
wisdom» synes jeg ofte beskriver en del av tingene han snakker om. Selv om han
døde i 2009, og stoff ute på nettet fra ham stort sett er fra 80 og 90-tallet,
finner jeg veldig mye fortsatt motiverende og inspirerende og fortsatt aktuelt.
For den som ikke kjenner Rohn, er nettet fylt opp av informasjon, og en del av
seminarer har gitt ligger ute i sin helhet. Om jeg skal anbefale et, så er
dette bra og omfattende. Man trenger for øvrig ikke gape over hele på en gang.
Uansett, en del av ting han sier, sier han på en optimal
måte; og selv om det kanskje både har vært sagt før og etterpå av andre, føler
jeg at han klarer å si det på sin måte og ikke minst med en motiverende
innpakning.
Derfor har jeg rett og slett lyst å presentere et like
utvalg Rohn-sitater som jeg synes skiller seg ut, og som har betydd mye for meg
i måten å endre livsførselen på.
Rekkefølgen er for øvrig tilfeldig, og det er ikke slik at
jeg føler at det ene sitatet er bedre enn det andre. På hver sine måter er de
på mange måter nummer en.
“We must
all suffer one of two things: the pain of discipline or the pain of regret.”
Om vi til en hver tid angrer eller har smerte er nok ikke
poenget i dette sitatet, men jeg synes det er ganske beskrivende. Å endre måten
og leve på er krevende og noen ganger smertefullt. Røykeslutt, kostvaner,
fritidsvaner – alt er godt innarbeidet og krevende å endre på. Hva som må til
for å lykkes er disiplin, derav en påkjenning i det man disiplinerer seg selv
til å gjøre en endring og la den virke lenge nok til å avføde en vane. På den
andre siden finnes imidlertid angeren og smerten over å fortsette med dårlige
vaner, og ikke klare å gjøre noe med dem. Selv om mange kanskje ikke vil
innrømme at de sliter med å endre dårlige vaner, er det nok en påkjenning for
de som føler de burde gjøre noe, men aldri kommer i gang.
“If you
are not willing to risk the unusual, you will have to settle for the ordinary.”
Denne synes jeg beskriver ganske bokstavelig det faktum at
innenfor komfortsonen, der det «vanlige» eksisterer, er det like risiko, men
også heller lite vekst og framgang. Å aldri utfordre seg selv eller sette seg
mål og arbeide hardt med disse, gjør at man blir værende i en tilværelse som er
trygg, men for mange ensformig og lite givende. Selv føler jeg meg som en
eksponent for å ta en del av disse risikoene. Jeg lever nok et liv som er ulikt
mange andre, men jeg elsker det mye mer enn mitt tidligere, ordinære liv. Jeg
har valgmuligheter og frihet som få andre har, og på mange måter føler jeg meg
annerledes, men likevel svært lykkelig.
“Days
are expensive. When you spend a day you have one less day to spend. So
make sure you spend each one wisely.”
Hvor gammel man blir er det ingen som vet mye om, men faktum
er at dagene man lever kan man gjøre mye med, og uansett levealder vil det være
et faktum at dager som har gått ikke kommer igjen, og en bortkastet dag kan man
gjerne betrakte som nettopp det, bortkastet, og umulig å leve på nytt. Med
andre ord, en dag mindre til å gjøre noe meningsfylt. Når det er sagt, er det
alltids en utfordring å fylle alle dager med meningsfulle sysler. Dager går
fort og de tilbyr ulike muligheter. likevel forsøker jeg å tenke over dette –
derfor prøver jeg å bruke mest mulig tid til andre ting enn «tidtrøyte», enkel
underholdning på tv eller sove lenge om morgenen. Følelsen av å ha ryddet, lagt en plan, fått
gjort ting jeg har utsatt, lese en fagbok – slike ting gjør følelsen bedre – at
jeg har gjort noe nyttig i løpet av dagen.
Dager jeg vet jeg ikke klarer å fylle med slikt, bytter jeg gjerne mot
arbeid. Jeg har gode muligheter til å jobbe ekstra, og gjør gjerne det, når det
er lite jeg har fore ellers.
“Discipline is the bridge between goals and accomplishment.”
En god definisjon av disiplin jeg har lest går som dette; «evnen
du har til å gjøre ting du burde, uansett om du har lyst eller ikke». Derfor blir resonnementet i sitatet logisk i
forhold til å nå et mål. Et sparemål som er satt kan kun nås ved at man er tro
mot planen man har lagt. Det du burde på veien til et slikt mål er å holde deg
til budsjetterte utgifter, og ikke falle for fristelsen til å skeie ut.
Hvorvidt du når målet sier egentlig bare hvorvidt du har vært disiplinert – og
dermed en lettfattelig målestokk for en slik suksess. Å nå målet man har satt
seg er rett og slett en bekreftelse på at disiplinen har vært god, og at det
vil være overførbart til alle andre mål man måtte finne på å sette seg.
“Success
is nothing more than a few simple disciplines, practiced every day.”
Mange vil nok definere suksess på flere måter, men å nå sine
mål via selvpålagt disiplin, mener jeg bør holde for å bruke ordet suksess. Og
nettopp det, å klare å gjenskape de gode vanene fra gårsdagen, er alt suksess
handler om. Å gjøre 5 ting som vil bedre livet, framfor å gjøre 5 ting som
forverrer livet hver dag, vil naturlig nok dra i hver sin retning. Akkumulert
over tid vil summen av de gode vanene over tid alltid gi avkastning. Derfor er
det like vanskelig, som enkelt; noen få endringer hver dag vil gi store utslag.
Etiketter: disiplinert, egenutvikling, endring, lærdom, motivasjon