tag:blogger.com,1999:blog-86431216858133836302024-03-06T05:57:40.921+01:00sparepengersmartPetterPengesmarthttp://www.blogger.com/profile/14870644456188877379noreply@blogger.comBlogger140125tag:blogger.com,1999:blog-8643121685813383630.post-71071200354328836872017-01-21T09:39:00.002+01:002017-01-21T09:42:49.394+01:005 sitater fra Jim Rohn - til ettertanke!<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Man skal ikke lese mange innlegg på bloggen min før man
oppdager at jeg flittig referer til Jim Rohn. Selv om det finnes mange andre i «motivational
speaker»-kategorien som jeg setter pris på, er likevel Rohn den første jeg
gjorde meg kjent med.</span><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"> </span><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Uttrykket «timeless
wisdom» synes jeg ofte beskriver en del av tingene han snakker om. Selv om han
døde i 2009, og stoff ute på nettet fra ham stort sett er fra 80 og 90-tallet,
finner jeg veldig mye fortsatt motiverende og inspirerende og fortsatt aktuelt.
For den som ikke kjenner Rohn, er nettet fylt opp av informasjon, og en del av
seminarer har gitt ligger ute i sin helhet. Om jeg skal anbefale et, så er
<a href="https://www.youtube.com/watch?v=_Ti3S_iR3wk" target="_blank">dette </a>bra og omfattende. Man trenger for øvrig ikke gape over hele på en gang.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Uansett, en del av ting han sier, sier han på en optimal
måte; og selv om det kanskje både har vært sagt før og etterpå av andre, føler
jeg at han klarer å si det på sin måte og ikke minst med en motiverende
innpakning.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Derfor har jeg rett og slett lyst å presentere et like
utvalg Rohn-sitater som jeg synes skiller seg ut, og som har betydd mye for meg
i måten å endre livsførselen på.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Rekkefølgen er for øvrig tilfeldig, og det er ikke slik at
jeg føler at det ene sitatet er bedre enn det andre. På hver sine måter er de
på mange måter nummer en.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<o:p><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"> </span></o:p><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-CA"><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><b>“We must
all suffer one of two things: the pain of discipline or the pain of regret.”</b><o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Om vi til en hver tid angrer eller har smerte er nok ikke
poenget i dette sitatet, men jeg synes det er ganske beskrivende. Å endre måten
og leve på er krevende og noen ganger smertefullt. Røykeslutt, kostvaner,
fritidsvaner – alt er godt innarbeidet og krevende å endre på. Hva som må til
for å lykkes er disiplin, derav en påkjenning i det man disiplinerer seg selv
til å gjøre en endring og la den virke lenge nok til å avføde en vane. På den
andre siden finnes imidlertid angeren og smerten over å fortsette med dårlige
vaner, og ikke klare å gjøre noe med dem. Selv om mange kanskje ikke vil
innrømme at de sliter med å endre dårlige vaner, er det nok en påkjenning for
de som føler de burde gjøre noe, men aldri kommer i gang.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-CA"><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><b>“If you
are not willing to risk the unusual, you will have to settle for the ordinary.”</b><o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Denne synes jeg beskriver ganske bokstavelig det faktum at
innenfor komfortsonen, der det «vanlige» eksisterer, er det like risiko, men
også heller lite vekst og framgang. Å aldri utfordre seg selv eller sette seg
mål og arbeide hardt med disse, gjør at man blir værende i en tilværelse som er
trygg, men for mange ensformig og lite givende. Selv føler jeg meg som en
eksponent for å ta en del av disse risikoene. Jeg lever nok et liv som er ulikt
mange andre, men jeg elsker det mye mer enn mitt tidligere, ordinære liv. Jeg
har valgmuligheter og frihet som få andre har, og på mange måter føler jeg meg
annerledes, men likevel svært lykkelig.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><b><span lang="EN-CA">“Days
are expensive. When you spend a day you have one less day to spend. </span>So
make sure you spend each one wisely.”</b><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Hvor gammel man blir er det ingen som vet mye om, men faktum
er at dagene man lever kan man gjøre mye med, og uansett levealder vil det være
et faktum at dager som har gått ikke kommer igjen, og en bortkastet dag kan man
gjerne betrakte som nettopp det, bortkastet, og umulig å leve på nytt. Med
andre ord, en dag mindre til å gjøre noe meningsfylt. Når det er sagt, er det
alltids en utfordring å fylle alle dager med meningsfulle sysler. Dager går
fort og de tilbyr ulike muligheter. likevel forsøker jeg å tenke over dette –
derfor prøver jeg å bruke mest mulig tid til andre ting enn «tidtrøyte», enkel
underholdning på tv eller sove lenge om morgenen. Følelsen av å ha ryddet, lagt en plan, fått
gjort ting jeg har utsatt, lese en fagbok – slike ting gjør følelsen bedre – at
jeg har gjort noe nyttig i løpet av dagen.
Dager jeg vet jeg ikke klarer å fylle med slikt, bytter jeg gjerne mot
arbeid. Jeg har gode muligheter til å jobbe ekstra, og gjør gjerne det, når det
er lite jeg har fore ellers.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-CA"><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><b>“Discipline is the bridge between goals and accomplishment.”</b><o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">En god definisjon av disiplin jeg har lest går som dette; «evnen
du har til å gjøre ting du burde, uansett om du har lyst eller ikke». Derfor blir resonnementet i sitatet logisk i
forhold til å nå et mål. Et sparemål som er satt kan kun nås ved at man er tro
mot planen man har lagt. Det du burde på veien til et slikt mål er å holde deg
til budsjetterte utgifter, og ikke falle for fristelsen til å skeie ut.
Hvorvidt du når målet sier egentlig bare hvorvidt du har vært disiplinert – og
dermed en lettfattelig målestokk for en slik suksess. Å nå målet man har satt
seg er rett og slett en bekreftelse på at disiplinen har vært god, og at det
vil være overførbart til alle andre mål man måtte finne på å sette seg.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-CA"><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><b>“Success
is nothing more than a few simple disciplines, practiced every day.”</b></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Mange vil nok definere suksess på flere måter, men å nå sine
mål via selvpålagt disiplin, mener jeg bør holde for å bruke ordet suksess. Og
nettopp det, å klare å gjenskape de gode vanene fra gårsdagen, er alt suksess
handler om. Å gjøre 5 ting som vil bedre livet, framfor å gjøre 5 ting som
forverrer livet hver dag, vil naturlig nok dra i hver sin retning. Akkumulert
over tid vil summen av de gode vanene over tid alltid gi avkastning. Derfor er
det like vanskelig, som enkelt; noen få endringer hver dag vil gi store utslag.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
PetterPengesmarthttp://www.blogger.com/profile/14870644456188877379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8643121685813383630.post-83866219547522862512017-01-15T07:20:00.004+01:002017-01-15T07:20:54.865+01:00Hva er vitsen?<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><b>Ja, hva er vitsen med å spare?</b></span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Jeg synes det kan være greit å spørre seg selv av og til, selv om svarene bør være åpenbare. Råd du får fra både bank og foreldre er at det er lurt å spare.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Men hvorfor? Hva er vitsen?</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Ettersom økonomi er knyttet til trygghet, er det klart at sparing er egentlig en form for trygghetsoppbygning. Med sparing kommer også trygghet. Jeg tenker da på trygghet i form av</span><br />
<br />
<ul>
<li><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">evne til å takle uforutsette utgifter</span></li>
<li><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">kunne velge bort dyre alternativer når man trenger penger</span></li>
<li><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">en sikkerhet for bortfall av inntekt</span></li>
<li><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">å sikre framtidige behov eller ønsker</span></li>
<li><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">å sikre pensjon</span></li>
</ul>
<br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Ingen sier at man må gjøre dette. Imidlertid er det ingen tvil om at det absolutt er smart. For uansett hvilke liv vi lever, så viser all erfaring at uforutsette ting kan skje, og de kan skje når som helst. Selv har jeg ikke satt meg et spesifikt sparemål. Imidlertid føles det veldig tilfredsstillende å se at jeg klarer det godt. Og i det minste vet jeg at tryggheten bare blir bedre og bedre for hver måned og hvert år.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Her forleden gjorde jeg et tankeeksperiment; hva om jeg mistet inntekt fra i morgen av? Det første jeg tenkte på var faktisk at jeg har litt penger tilgjengelig i banken. Selvsagt er det ikke nok langt fram i tid, men jeg kan klare meg en stund. Og bare den følelsen er god. For antagelig trenger man litt tid på å finne en annen jobb, men de faste utgiftene uteblir ikke av den grunn. Sånn sett er det trygge følelser rundt sparing som gir verdi. Og bekymringer er det noe vi mennesker ikke trenger for mye av.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><b><br /></b></span><b><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Oppsummert vil jeg si at sparing har to viktige effekter:</span></b><br />
<br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><ul>
<li>sparing tilfører livet trygghet og senker bekymringsnivået</li>
<li>sparing tilfører livet mestringsfølelse og selvtillitt</li>
</ul>
</span><div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span><div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">I motsetning til å være flink til å trene, eller klare å gå ned i vekt - er det å mestre sparing innenfor rekkevidden til de fleste - og det krever ikke mye fysisk; det ligger på det mentale plan. Å knekke kodene for bedre pengehåndtering kan være nøkkelen for en oppskrift som blir enkel å følge, og slett ikke krevende.</span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><b><br /></b></span></div>
<div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><b>Imidlertid kan overgangen og endringen av vanene være tøff. Derfor skal du lytte, se og lese om personlig økonomi og personlig utvikling - i denne bloggen og ellers over alt på Internett, media, biblioteker og hvor nå enn informasjonen er tilgjengelig.</b></span></div>
</div>
PetterPengesmarthttp://www.blogger.com/profile/14870644456188877379noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8643121685813383630.post-6608665470658825732017-01-10T08:55:00.003+01:002017-01-10T08:58:07.305+01:00Trefftoppen på sparepengersmart i 2016!<div style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13.2px; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif;">I alt ble det publisert 51 innlegg på bloggen min i 2016. Nok en gang er det interessant å se hvilke innlegg som fenger mest, og også dette året et det et innlegg som skiller seg ut.</span></div>
<div style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13.2px; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13.2px; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif;">Og det er nemlig dette:</span></div>
<div style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13.2px; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13.2px; margin-bottom: 0cm; text-align: center;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif;"><b>John Arne Riise - til skrekk og advarsel</b></span></div>
<div style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13.2px; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13.2px; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif;">Innlegget ble publisert den 16. mars, og du kan lese det ved å trykke <a href="http://sparepengersmart.blogspot.no/2016/03/john-arne-riise-til-skrekk-og-advarsel.html" style="color: #7c93a1; text-decoration: none;" target="_blank">her</a>. Det fikk hele 40% flere stemmer enn nest beste innlegg.</span></div>
<div style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13.2px; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="background-color: white; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif;"><span style="color: #222222;"><span style="font-size: 13.2px;">Kanskje er kjendisfaktoren en vesentlig del av årsaken til populariteten til innlegget, uten at jeg skal spekulere for mye i det. At det kan oppfattes som en kritikk av Riise er kanskje også tiltrekkende, men som jeg skriver i innlegget er forsåvidt ikke personen Riise den vesentlige, det er mer et pek mot typen livsfilosofi han representerer. At det finnes mange kjente og ukjente Riise-levemåter er jeg helt sikker på.</span></span></span><br />
<span style="font-family: "arial" , sans-serif;"><span style="color: #222222;"><span style="font-size: 13.2px;"><br /></span></span></span>
<span style="font-family: "arial" , sans-serif;"><span style="color: #222222;"><span style="font-size: 13.2px;">Innlegget som gav nest flest stemmer var</span></span></span><br />
<div style="color: #222222; font-family: arial, tahoma, helvetica, freesans, sans-serif; font-size: 13.2px; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm; text-align: center;">
<div style="color: #222222; font-family: arial, tahoma, helvetica, freesans, sans-serif; font-size: 13.2px;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif;"><b>De 9 pengevett-reglene</b></span></div>
<div style="color: #222222; font-family: arial, tahoma, helvetica, freesans, sans-serif; font-size: 13.2px;">
<br /></div>
<div style="background-color: white; margin-bottom: 0cm; text-indent: 0px;">
<div style="color: #222222; font-size: 13.2px; font-style: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; margin: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
<div style="text-align: left;">
<div style="font-family: arial, tahoma, helvetica, freesans, sans-serif;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif;">Innlegget ble lagt ut den 21. mars, og du kan lese det ved å trykke <a href="http://sparepengersmart.blogspot.no/2016/03/de-9-pengevettreglene_21.html" style="color: #7c93a1; text-decoration: none;" target="_blank">her</a>. </span></div>
<div style="font-family: arial, tahoma, helvetica, freesans, sans-serif;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div style="font-family: arial, tahoma, helvetica, freesans, sans-serif;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif;">Innlegget hadde et slags påskepreg, men pengevettregler kjenner for øvrig ingen grenser, verken i tid eller geografisk. Innlegget har jeg for øvrig en plan om å bearbeide.</span></div>
<div style="font-family: arial, tahoma, helvetica, freesans, sans-serif;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif;"><br /></span></div>
<span style="font-family: "arial" , sans-serif;">Det tredje mest leste innlegget i 2016 ble:</span></div>
</div>
<div style="color: #222222; font-family: arial, tahoma, helvetica, freesans, sans-serif; font-size: 13.2px; font-style: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; margin: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
<br /></div>
<div style="color: #222222; font-size: 13.2px; font-style: normal; letter-spacing: normal; margin-bottom: 0cm; text-align: center; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
<div style="font-family: arial, tahoma, helvetica, freesans, sans-serif; font-weight: normal;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif;"><b>Tanker om spareåret 2016, og sparemål for 2017</b></span></div>
<div style="font-family: arial, tahoma, helvetica, freesans, sans-serif; font-weight: normal;">
<br /></div>
<div style="font-size: 13.2px; margin-bottom: 0cm; text-align: start;">
<div style="font-family: arial, tahoma, helvetica, freesans, sans-serif; font-weight: normal; text-align: left;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif;">Innlegget er ganske nytt og ble publisert den 10. desember, og du kan lese det ved å trykke <a href="http://sparepengersmart.blogspot.no/2016/12/tanker-om-sparearet-2016-og-sparemal.html" style="color: #7c93a1; text-decoration: none;" target="_blank">her</a>. Det fikk omtrent like mange stemmer som 2.plassen på lista.</span></div>
<div style="font-family: arial, tahoma, helvetica, freesans, sans-serif; font-weight: normal; text-align: left;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div style="font-weight: normal; text-align: left;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif;">Ettersom statusoppdateringene også har ganske mange treff, kan det se ut som om leserne synes det er interessant hvor mye inntekt og sparing som blir generert i løpet av en måned. Derfor er det kanskje ikke rart at planlegging av et nytt spareår og noen tanker rundt dette er godt lesestoff.</span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif;"><b><br /></b></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif;"><b>For øvrig er det en generell trend at besøkstallene går jevnt, men ikke bratt, oppover. Det tar jeg som et godt tegn og en fjær i hatten for en god blogginnsats. Jeg leste for øvrig i en blogg om å øke treff - noe av det viktigste man må gjøre er faktisk å blogge. Hvor trist er det ikke å finne en blogg, der forrige innlegg var lagt ut i 2013? Da surfes det raskt videre. Slik er ikke mine planer, og noen og femti innlegg i 2017 bør også være innenfor rekkevidde.</b></span></div>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>
PetterPengesmarthttp://www.blogger.com/profile/14870644456188877379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8643121685813383630.post-25931742588602850802017-01-03T08:37:00.003+01:002017-01-03T08:37:52.010+01:00Alkoholfritt 2017<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Ja, du leste riktig. Et hvitt år.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">I tidligere tider var nok dette utenkelig for meg, men en av flere store endringer de siste årene, er at jeg prioriterer helt andre ting en fest og alkohol nå. Rett nok betyr det ikke totalavhold, men et begrenset antall ganger jeg tar en fest.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Så i 2016, uten at jeg har tallet helt klart, så vil jeg vel tro at det har blitt en 8-9 fester, med full pakke, og det har jo vært veldig hyggelig, men på litt avstand, ikke så veldig nødvendig.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Generelt liker jeg å ha valgfrihet, både å si ja eller nei til alkohol, så det å plutselig bestemme seg for et helt hvitt år, er likevel litt drastisk. Men gode grunner er det man må ha; og her er det som jeg vektlegger:</span><br />
<ul>
<li><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><b>En personlig utfordring</b>. I utgangspunktet skulle det være enkelt å klare en slik målsetting, men likevel, jeg finner det interessant som en personlig utfordring. De få gangene jeg drikker må erstattes og løses på annet vis - det er jeg spent på å se.</span></li>
<li><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><b>Helse</b>. Kjent argument, selv om det er lite alkoholbruk som skal kuttes, så ser jeg for meg at alkohol i uansett mengde ikke er et godt stoff for kroppen.</span></li>
<li><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Sist men ikke minst: <b>Økonomi</b>. Dette har jeg blogget om før, men hovedsaklig er det to økonomiske problem med å ta en real fest. For det første går det mye penger, men det man ofte glemmer, er at dagen etter stort sett blokkeres fullstendig for både lønnet og ulønnet, fornuftig arbeid. For min egen del har jeg denne dagen-derpå-arbeidsmuligheten (helg), så den blir dermed vesentlig.</span></li>
</ul>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Økonomisk ligger det en del i potten, en real fest, med drinker, nattmat, ev. cover og transport ligger fort på minimum en 1000-lapp, et snitt på 1500 mener jeg ikke er utenkelig å legge seg på. Med et antall på 8 fester, og f.eks. at halvparten av dagen-derpå kan brukes til inntektsbringende arbeid, gir fort en god gevinst.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Et omtrentlig stipulert spare-budsjett kan dermed se slik ut:</span></div>
<div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1daFTpqWctB83MYZAcUMPIxVnvTvTFleTdcPzuXBZ2pXmdhbK_7C7HLa2R_m4ymQDGG3TOR9rkjcKg69lmBzP4q_5SQYULZQFhvSJRY8gV18GkcyNP6Bb1yf3MlDN_IYw4ciSk0hjy5Q/s1600/alk17.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="78" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1daFTpqWctB83MYZAcUMPIxVnvTvTFleTdcPzuXBZ2pXmdhbK_7C7HLa2R_m4ymQDGG3TOR9rkjcKg69lmBzP4q_5SQYULZQFhvSJRY8gV18GkcyNP6Bb1yf3MlDN_IYw4ciSk0hjy5Q/s320/alk17.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<b style="font-family: arial, helvetica, sans-serif;">Et formidabelt beløp er 16.000,- med tanke på at dette er penger som allerede er beskattet. Et snitt på 1500 kr måned lar seg høre, og er vel verdt målsettingen.</b></div>
PetterPengesmarthttp://www.blogger.com/profile/14870644456188877379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8643121685813383630.post-30179945895546377052016-12-31T13:49:00.001+01:002016-12-31T13:50:48.703+01:00Status for desember<h3 class="post-title entry-title" itemprop="name" style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, tahoma, helvetica, freesans, sans-serif; font-stretch: normal; font-weight: normal; margin: 0.75em 0px 0px; position: relative;">
<span style="font-size: small;">
Sparerapport for denne måneden:</span></h3>
<div class="post-body entry-content" id="post-body-998514094270004907" itemprop="description articleBody" style="background-color: white; position: relative; width: 590px;">
<ul style="margin: 0.5em 0px; padding: 0px 2.5em;">
<li><span style="font-family: "arial" , sans-serif;"><span style="font-size: 13.2px; line-height: 18.48px;">Netto inntekt kr 58 000,-</span></span></li>
<li><span style="font-family: "arial" , sans-serif;"><span style="font-size: 13.2px; line-height: 18.48px;">Sparing denne måneden: kr 19 000,-</span></span></li>
<li><span style="font-family: "arial" , sans-serif;"><span style="font-size: 13.2px; line-height: 18.48px;">Sparing i år kr 160 000,-</span></span></li>
</ul>
<div style="color: #222222; font-size: 13.2px; line-height: 1.4;">
<div style="font-size: 13.2px; line-height: 18.48px;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif;">Tradisjonelle julegaveutgifter, men også goder som halv skatt gjør at desember også ble en godkjent sparemåned.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , sans-serif;">Oppsummert ble årets sparebeløp 160K, som omtrent 95% av sparemålet som ble satt i 2016, og som jeg betrakter som innenfor betegnelsen "godkjent". Således starter det nye spareåret 2017 med 220K på bok. Akkumulert beløp siden i fjor blir naturligvis ikke tilsvarende høyt ettersom 2016 ble et år med kontant bilkjøp.</span></div>
<div style="font-size: 13.2px; line-height: 18.48px;">
<br /></div>
<table border="1" bordercolor="#000000" cellpadding="4" cellspacing="0" style="width: 588px;"><colgroup><col width="64*"></col><col width="64*"></col><col width="64*"></col><col width="64*"></col></colgroup><tbody>
<tr valign="TOP"><td width="25%"><div style="text-align: left;">
<b>År</b></div>
</td><td sdnum="1044;" sdval="2014" width="25%"><div style="text-align: right;">
<b>2014</b></div>
</td><td sdnum="1044;" sdval="2015" width="25%"><div style="text-align: right;">
<b>2015</b></div>
</td><td sdnum="1044;" sdval="2016" width="25%"><div style="text-align: right;">
<b>2016</b></div>
</td></tr>
<tr valign="TOP"><td width="25%"><div style="text-align: left;">
Oppspart</div>
</td><td sdnum="1044;" sdval="50000" width="25%"><div style="text-align: right;">
50.000</div>
</td><td sdnum="1044;" sdval="101000" width="25%"><div style="text-align: right;">
132.000</div>
</td><td width="25%"><div style="text-align: right;">
160.000(169.000)</div>
</td></tr>
<tr valign="TOP"><td width="25%"><div style="text-align: left;">
Akkumulert<br />
Nytt akk. beløp</div>
</td><td sdnum="1044;" sdval="50000" width="25%"><div style="text-align: right;">
50.000</div>
</td><td sdnum="1044;" sdval="151000" width="25%"><div style="text-align: right;">
182.000</div>
</td><td width="25%"><div style="text-align: right;">
342.000(351.000)<br />
220.000(227.000)</div>
</td></tr>
</tbody></table>
</div>
</div>
PetterPengesmarthttp://www.blogger.com/profile/14870644456188877379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8643121685813383630.post-7687468606194019402016-12-24T09:42:00.000+01:002016-12-26T21:15:27.108+01:00Du grønne, glitrende sparemulighet!<div style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;">
</div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Et skikkelig juleblogginnlegg, på selveste dagen! Foruten at jeg ønsker alle mine lesere en god jul, er jeg kommet over en sparemulighet jeg strengt tatt ikke har vurdert før.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Den årlige julegrana henter jeg tradisjonelt ut hos Plantasjen, en edelgransak til 399,- kroner. Ingenting å si på prisen og treet, det holder i massevis for mine behov, men det slo meg selvsagt; på nyåret går jo treet på hodet over verandagelenderet, og behovet for nok et tre neste år vil naturlig nok melde seg.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Så saken er rett og slett. Hva med et kunstig et? Som jeg har tatt til orde for ellers i bloggen, så er det viktig i pengesmarte øyeblikk å tenke gjennom alle sine vaner. Hvorfor gjør jeg det jeg gjør? Er det verdt det? Og jeg begynte å lure. Er naturtre viktig på død og liv? Eller ville jeg være like lykkelig med et kunstig et?</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><b>Svaret mitt må nok bli at det faktisk kommer ut på ett. </b>Juletre er viktig, men akkurat finishen utad er underordnet. Samtidig har disse kunstige trærne blitt mer og mer naturtro de siste årene, og alt tyder på at jeg nå heller mot en djerv plan.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><b>Innkjøp av et tre, nå i romjulen</b>. Som mye annen julepynt som ikke er så slagbart på en stund igjen, går jeg ut fra at det går an å finne et godt tilbud på en plast-tre. For øvrig har jeg gjort meg noen kalkulasjoner. Edelgran de neste 10 årene genererer en utgift på i hvert fall 4000 2016-kroner, og da burde regnestykket være enkelt. Får jeg et fint tre til en pris mellom 500 og 1000 kroner er penger spart. </span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Men; det er jo alltid disse men-ene, ulempen er naturlig nok at man må ha et sted å sette det i 11 måneder. Men, det har jeg, så ikke noe problem. Fordel? Jeg slipper å finne dette juletreskjelettet ute i hagen på vårparten. Slipper barnåler i plena og jobben med å få kastet treet. Fordel videre er at det blir et ærend mindre hver jul; å stampe seg av gårde til Plantasjen for å plukke ut og pakke inn nye trær.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><b>Så da vet dere hva jeg skal gjøre i romjula. Høyst sannsynlig begynne en ny vane og samtidig spare tid og penger. Enda en gang; God Jul! </b></span>PetterPengesmarthttp://www.blogger.com/profile/14870644456188877379noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8643121685813383630.post-17962106377022891642016-12-17T15:23:00.000+01:002016-12-17T15:45:53.240+01:00Historien mannen som skaffet seg boligalarm<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">"<span style="font-size: x-large;">D</span>et var en gang en mann som eide et nokså stort hus med utleie, og hadde derfor kommet til konklusjonen om at det ville være fornuftig å skaffe seg en god boligalarm. Ikke bare for brann, men også tyveri, og den skulle være tilknyttet en sentral.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Som sagt, så gjort. En velrenommert alarmleverandør kom på døren, og installerte en flunkende ny alarmpakke, med alle nødvendige varslere og sensorer. Året var 2014, det var sommer og månedsprisen var 399,-.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Tiden gikk, det ble kaldere og høst, og rett før jul, bare etter noen få måneder så mannen at prisen plutselig ble 424 kroner. Det var jo rart, tenkte mannen, men pytt - noen kroner ekstra går vel greit. Tiden gikk ennå en stund, og i mens var mannen godt fornøyd med alarmen. Den fungerte godt, og det var gode teknologiske løsninger inkludert - med egen app for varslinger og styring via smart-telefonen.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Så gikk også det året, og opp mot jul 2015, der sannelig ser ikke mannen at prisen igjen legger et ekstra fettlag på seg. Nå står det 454 kroner plutselig - og det bare 14 måneder etter at prisen hadde ligget på 399, en økning på nesten 14% - noe mange vil kalle en god lønnsøkning i perioden, om det hadde vært lønn vi snakket om. </span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Men det var ikke det. Det var en månedlig utgift.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">For produktet var stadig det samme. Noen nye finesser på appen, ja, men selve installasjonen og sørvisen for øvrig holdt samme nivå som før. Noe prisøkning må man kanskje tåle, men 14% på kort tid er jo litt å ta i, tenkte mannen. </span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Mannen bet nok en gang i det sure eplet, og 454 kroner snek seg ut av kontoen hver måned i tiden som gikk. Nå snakker vi inneværende år, og mannen, klok av erfaring, var nå vel klar over at det kunne skje noe før jul i år også. Det kunne se ut som en årlig foreteelse dette.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Og sannelig; trekket for desember glitret flott med sifrene 485,- i nettbanken. </span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">På mindre enn 2,5 år hadde prisen steget med 86 kroner - forsøkt forsvart av leverandøren i et nyhetsbrev som "stadig utvikling og forbedring av våre tjenester og produkter". At disse tingene skulle forsvare en økning på 22% var for mannen et uforståelig resonnement.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Dette tolererte ikke mannen. I en verden med konkurranse på slike tjenester er det uholdbart å godta urimelige økninger. Hva som er urimelig kan være forskjellig fra person til person, men om man føler på det bør man handle.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">I en e-post skriver mannen til leverandøren om disse tingene. Og prisen blir senket til 454 kroner igjen. Fortsatt en god økning, men i det minste innenfor den nevnte rimeligheten."</span><br />
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><i><b><br /></b></i></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><b>Mannen heter Petter Pengesmart, men kan egentlig være hvem som helst. Har du priser på tjenester som spretter i været uten god grunn? Ikke aksepter stilltiende, men bruk din makt, forbrukermakten. For den virker - men bare hvis man bruker den!</b></span>PetterPengesmarthttp://www.blogger.com/profile/14870644456188877379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8643121685813383630.post-59871650972851404312016-12-10T08:46:00.000+01:002016-12-10T08:53:12.289+01:00Tanker om spareåret 2016 og sparemål for 2017<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">En av de kjekke sidene ved å praktisere planlegging og organisering av livet og hverdagen, er å stake ut nye kurser og mål for framtiden. Å spå alt for langt fram kan være vanskelig, men å tenke litt på neste år, på slutten av året slik som nå er helt naturlig.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">2016 ble et år litt som forventet, men med en del økonomiske grep som har preparert spareløypa for 2017 ganske bra. Konkret knyttes det store måneds-besparelser på følgende:</span><br />
<ul>
<li><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Ny rentebinding med netto utgiftsreduksjon på 1700 kroner</span></li>
<li><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Anskaffet elbil gir drivstoffbesparelser på omtrent 800 kroner</span></li>
<li><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">I løpet av 2017 faller SFO-utgifter bort, som utgjør 1400 kroner</span></li>
<li><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">I løpet av 2017 vil jeg ta litt høyere husleie som vil utgjøre 300 kroner.</span></li>
<li><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Avkastning på oppsparte midler vil bidra, estimert til et snitt på 500 kroner</span></li>
</ul>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Totalt utgjør dette omtrent 55000 kroner på et år - noe som gjør at sparemålet for 2017 kan settes vesentlig høyere enn i 2016. Med utgangspunkt i omtrent samme utsikter for inntekt i 2017 som i år, vil jeg si at et sparebeløp for 2017 bør kunne settes til <b>229.000,-</b>. Skulle dette lykkes, vil akkumulert beløp i slutten av 2017 være nærmere en halv million kroner!</span></div>
<div>
<b><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></b></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">2017 er ikke tenkt som et spesielt år for større investeringer. Vedlikehold av bolig og bil vil dra noen kostnader, uten at det vil være av den tunge sorten. Når det gjelder avkastning, er foreløpig pengene satt på "bok", noe jeg har skrevet litt om i <a href="http://sparepengersmart.blogspot.no/2016/05/petters-aksjebetroelser.html" target="_blank">dette </a>innlegget.</span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Her er jeg imidlertid villig til å tenke tanken om indeksfond, ev. sette noe i trygge aksjer - og dermed lage en portefølje av deler av oppsparte midler, tiltross for tankene jeg gjorde meg i det refererte innlegget i avsnittet over. Men ingen beslutning tatt, men det er godt mulig jeg dveler mer rundt dette i et senere blogginnlegg.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><b>Oppsummert er jeg egentlig ganske fornøyd med 2016 som spareår. Jeg har klart å holde et nøkternt forbruk, samt gjort grep for å senke allerede lave utgifter enda lavere. Å kjenne tryggheten og valgfriheten som penger representerer har vokst seg sterkere gjennom året. At jeg på denne tiden neste år kanskje kan nærme meg en halv million kroner er en svært motiverende tanke for året som kommer - og når jeg har kommet så langt jeg har gjort - tror jeg faktisk det ikke det står på meg selv. Forutsatt at ikke ting utenfor min kontroll inntreffer blir kanskje 2017 det beste spareåret hittil i min pengesmarte hverdag.</b></span></div>
PetterPengesmarthttp://www.blogger.com/profile/14870644456188877379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8643121685813383630.post-68775087879949556982016-11-30T07:27:00.002+01:002016-11-30T07:27:57.223+01:00Status for november<h3 class="post-title entry-title" itemprop="name" style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, tahoma, helvetica, freesans, sans-serif; font-size: 22px; font-stretch: normal; font-weight: normal; margin: 0.75em 0px 0px; position: relative;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 13.2px; line-height: 1.4;">Sparerapport for denne måneden:</span></h3>
<div class="post-body entry-content" id="post-body-998514094270004907" itemprop="description articleBody" style="background-color: white; position: relative; width: 590px;">
<ul style="margin: 0.5em 0px; padding: 0px 2.5em;">
<li><span style="font-family: "arial" , sans-serif;"><span style="font-size: 13.2px; line-height: 18.48px;">Netto inntekt kr 52 000,-</span></span></li>
<li><span style="font-family: "arial" , sans-serif;"><span style="font-size: 13.2px; line-height: 18.48px;">Sparing denne måneden: kr 20 000,-</span></span></li>
<li><span style="font-family: "arial" , sans-serif;"><span style="font-size: 13.2px; line-height: 18.48px;">Sparing så langt i år kr 141 000,-</span></span></li>
</ul>
<div style="color: #222222; font-size: 13.2px; line-height: 1.4;">
<div style="font-size: 13.2px; line-height: 18.48px;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif;">Nøkternt forbruk i november, kombinert med grei inntekt - gjør at kassen fylles med 20K til. Ekstra jobbing i november, samt halv skatt gjør prognosen for desember også god!</span></div>
<div style="font-size: 13.2px; line-height: 18.48px;">
<br /></div>
<table border="1" bordercolor="#000000" cellpadding="4" cellspacing="0" style="width: 588px;"><colgroup><col width="64*"></col><col width="64*"></col><col width="64*"></col><col width="64*"></col></colgroup><tbody>
<tr valign="TOP"><td width="25%"><div style="text-align: left;">
<b>År</b></div>
</td><td sdnum="1044;" sdval="2014" width="25%"><div style="text-align: right;">
<b>2014</b></div>
</td><td sdnum="1044;" sdval="2015" width="25%"><div style="text-align: right;">
<b>2015</b></div>
</td><td sdnum="1044;" sdval="2016" width="25%"><div style="text-align: right;">
<b>2016</b></div>
</td></tr>
<tr valign="TOP"><td width="25%"><div style="text-align: left;">
Oppspart</div>
</td><td sdnum="1044;" sdval="50000" width="25%"><div style="text-align: right;">
50.000</div>
</td><td sdnum="1044;" sdval="101000" width="25%"><div style="text-align: right;">
132.000</div>
</td><td width="25%"><div style="text-align: right;">
141.000(169.000)</div>
</td></tr>
<tr valign="TOP"><td width="25%"><div style="text-align: left;">
Akkumulert<br />
Nytt akk. beløp</div>
</td><td sdnum="1044;" sdval="50000" width="25%"><div style="text-align: right;">
50.000</div>
</td><td sdnum="1044;" sdval="151000" width="25%"><div style="text-align: right;">
182.000</div>
</td><td width="25%"><div style="text-align: right;">
287.000(351.000)<br />
201.000(227.000)</div>
</td></tr>
</tbody></table>
</div>
</div>
PetterPengesmarthttp://www.blogger.com/profile/14870644456188877379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8643121685813383630.post-90974722748014075692016-11-24T18:38:00.000+01:002016-11-24T18:38:26.569+01:00Blakk Fredag<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Med kun timer igjen til den såkalte "svarte" fredagen, er det så absolutt et par ting man kan dvele ved før man lar bankkortet få kjørt seg.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><b>Jeg ramser opp:</b></span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">1. <b>Tilbud og salg vil</b> <b>alltid </b>dukke opp, også på andre dager enn 25.11. Med dette mener jeg vel rett og slett og si at denne fredagen ikke er den eneste man kan gjøre et godt kjøp på. Og hvorfor skulle man ikke bruke akkurat denne dagen til å svi av penger? Jo, se neste punkt.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">2. Har du <b>sjekket behovet</b>? De færreste venter i ukevis på denne fredagen. Folk flest husker sjelden på denne dagen i 11 av årets 12 måneder, så at store behov skulle melde seg på kort varsel er tvilsomt. At du på 3 ukers varsel skulle få nytte av en ny flatskjerm er ikke sikkert. Men at du kan få lyst på den på 3 uker, er selvsagt mulig.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">3. Den billigste måten å forholde seg til denne dagen, er rett og slett å <b>ikke kjøpe noe</b> som helst. At man gjør et godt kjøp på noe man ikke trenger eller har fra før, er overhodet ikke et godt kjøp. At mye som nesten er nytt kan kjøpes pent brukt er langt på vei tilfellet.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">4. <b>Har du råd?</b> Julelønna har ikke kommet på konto ennå, og for mange med lønn rundt den 10., er det allerede blitt slunkent på kontoen. Forbruket i desember blir også høyt for mange - for 25.11., er for mange for tidlig for julegaver - de færreste har laget den listen ennå. Løsningen kan ikke kalles løsning, men en felle; kredittkort. Og det bringer oss til punkt 5.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">5. Black Friday-handel med kredittkort er i hvert fall <b>intet godt kjøp</b>. En flatskjerm på kredittkort for 8000 kroner over 18 måneder blir nesten 1500 kroner dyrere med renter. Da er det bedre å heller vente til et annet godt tilbud ellers i året, når du har pengene oppspart og du har gjort en grundig behovsanalyse.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><b>Er du derimot en av dem som har hatt denne fredagen i tankene noen måneder, har sjekket priser og fulgt med på noen produkter du kunne ønske deg - og rustet økonomien for formålet, vel da kan Black Friday være en god anledning. Hvis ikke kan det som sagt være lurt å la bankkortet få hvile denne dagen....</b></span>PetterPengesmarthttp://www.blogger.com/profile/14870644456188877379noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-8643121685813383630.post-457717584818233792016-11-14T07:42:00.001+01:002016-11-14T07:42:13.788+01:00Nok et sparepengesmart år tilbakelagt!<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Se det; da er det akkurat 12 måneder siden forrige innlegg med tilsvarende tema var lagt ut. Den gangen avsluttet jeg med å uttrykke god tro på at jeg skulle holde på også fram til i dag, og det holdt greit stikk vil jeg si.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Mye av det som ble sagt for et år siden gjelder fortsatt. Fortsatt er virksomheten kun på hobbybasis, med skriveglede som fremste motivasjon - og selvsagt gleden over å like tematikken. Personlig utvikling, målsettinger og framgang er en del av en spennende måte å leve på, og dermed noe å dele med andre.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">For et år siden dvelte jeg litt med mulighetene for bloggen. Man kan markedsføre bloggen ytterligere ved å være på Facebook eller Twitter osv., men som sagt da, og sagt nå; alt tar sin tid. Og jo flere ting man skal gjøre, jo mer tid vil gå med. Imidlertid har jeg planer om muligens å endre på innpakningen. Eget domene og ny lay-out er noe som jeg allerede har vurdert muligheten for - jeg har en kamerat som er god på web-design, kanskje setter jeg ham på saken. Men tiden går fort fram til jul, så kanskje det blir feil å mene man får gjort noe på denne siden av årsskiftet.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Når det gjelder antall innlegg ligger det fortsatt på omtrent samme nivå som første år, uten å ha telt opp er vel tallet rundt 70-80 fortsatt. Når det gjelder besøk, har dette tatt seg opp - for tallet for et år siden har gått fra ca 1000 til rundt 1700 per måned nå. En formidabel økning i prosent, men selvsagt et beskjedent tall i den store blogosfæren. Mon tro om jeg kan øke tilsvarende fram til november neste år? I så fall må 2900 være tallet jeg må nå.... Det blir interessant å se!</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">På samme måte som i november i fjor har jeg god tro på at jeg skriver en lignende oppsummering om 12 måneder. Som jeg har sagt før og sier igjen, i denne bloggkategorien er det plass til mange. Men for å bli lest tror jeg det er viktig at man skriver jevnt og trutt og skriver om ting som angår leseren - begge deler syns jeg å ha klart også dette året som har gått.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Så dermed er det bare å henge på videre - jeg har i hvert fall ikke tenkt å gi meg ennå! :)</span>PetterPengesmarthttp://www.blogger.com/profile/14870644456188877379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8643121685813383630.post-26333008389833386192016-11-06T09:25:00.002+01:002016-11-06T09:33:05.645+01:00Hurra for DnB!<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhI5ty6ULVYZUO-MBgqmimbjUItEJavgTPmqXGsZ8l6Exf5Jv17s4yGuYmhgSCT3ZEJH4kl4h_XPK2YJPmRilOZC-LtGx2yQEZr6CNiBLesWXag0xgbC4DCDjG4MjtK8hk8KANLo68kmmE/s1600/enough-1081403_640.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="216" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhI5ty6ULVYZUO-MBgqmimbjUItEJavgTPmqXGsZ8l6Exf5Jv17s4yGuYmhgSCT3ZEJH4kl4h_XPK2YJPmRilOZC-LtGx2yQEZr6CNiBLesWXag0xgbC4DCDjG4MjtK8hk8KANLo68kmmE/s320/enough-1081403_640.jpg" width="320" /></a></div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">DnB er ute i hardt vær, etter at de nå har annonsert at de blant annet vil ta seg betalt for kontantuttak i egne minibanker.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Reaksjonene har ikke latt vente på seg, og det er mye eder og galle som har kommet opp. Folk raser, og kaller banken det meste. Grådig er et ord som går igjen. </span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Jeg skal ikke la det være en hemmelighet at jeg har vært kunde i DnB noen år, men grunnen til at jeg synes tiltaket er helt på sin plass er rett og slett følgende:</span><br />
<ul>
<li><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">De aller, aller fleste, med ærlige hensikter har ikke behov for å ta ut store beløp ut over 1000 kroner. Det finnes fortsatt bankremisser og du kan gi pengegaver i form av gave-bankkort for eventuelt større behov.</span></li>
<li><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Uttak opp til 1000 kroner er gratis når du handler.</span></li>
<li><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">DnB har gjort det enklere å betale penger til folk man ikke har kontonummer til, gjennom Vipps.</span></li>
<li><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Bruk av minibank er på vei ut, på samme måte som papiraviser og lineær-tv.</span></li>
</ul>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Men den aller viktigste årsaken, som rett og slett er den viktigste og handler om fornuft, er rett og slett at minibankdrift er kostnadskrevende. Jeg har selv sett hvordan vektere møysommelig arbeider for å håndtere penger inn og ut av disse minibankene, en kostbar affære med høyt sikkerhetsnivå. Ut over dette skal i tillegg minibankene fungere mekanisk - behov for service og reparasjoner er alltid til stede. I tillegg handler mye om sikkerhet - sjansen for ran er alltids der når kontanter håndteres. På toppen av dette vet vi at minibanker ofte er gjenstand for svindelforsøk, der lesere settes på utsiden av kortluken.</span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><b><br /></b></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><b>Alt dette kan unngås ved å finne andre løsninger på behovet for uttak enn å bruke minibank. Jeg er glad for at jeg bruker en bank som tenker sikkerhet og lønnsomhet - jeg hadde sikkert vært mer misfornøyd om DnB satt opp andre priser for å finansiere kostnadene ved minibankdriften</b>.</span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">For strengt tatt handler dette om det samme som pengesmartness handler om; nemlig å kutte unødvendige kostnader. Slik det også gjelder for oss i privatlivet. Å stadig betale for tjenester du sjelden eller aldri bruker er unødvendig. At DnB skal bruke store penger på å opprettholde et marginalt tilbud ser jeg rett og slett ikke poenget i.</span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Hurra for DnB!</span></div>
PetterPengesmarthttp://www.blogger.com/profile/14870644456188877379noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-8643121685813383630.post-17569012316468005312016-10-30T06:32:00.000+01:002016-10-30T06:32:42.608+01:00Status for oktober<h3 class="post-title entry-title" itemprop="name" style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, tahoma, helvetica, freesans, sans-serif; font-size: 22px; font-stretch: normal; font-weight: normal; margin: 0.75em 0px 0px; position: relative;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 13.2px; line-height: 1.4;">Sparerapport for denne måneden:</span></h3>
<div class="post-body entry-content" id="post-body-998514094270004907" itemprop="description articleBody" style="background-color: white; position: relative; width: 590px;">
<ul style="margin: 0.5em 0px; padding: 0px 2.5em;">
<li><span style="font-family: "arial" , sans-serif;"><span style="font-size: 13.2px; line-height: 18.48px;">Netto inntekt kr 57 000,-</span></span></li>
<li><span style="font-family: "arial" , sans-serif;"><span style="font-size: 13.2px; line-height: 18.48px;">Sparing denne måneden: kr 17 000,-</span></span></li>
<li><span style="font-family: "arial" , sans-serif;"><span style="font-size: 13.2px; line-height: 18.48px;">Sparing så langt i år kr 121 000,-</span></span></li>
</ul>
<div style="color: #222222; font-size: 13.2px; line-height: 1.4;">
<div style="font-size: 13.2px; line-height: 18.48px;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif;">Endelig i gang med Q4. Greit sparebeløp denne måneden, og november og desember ser svært lovende ut de også - godt i rute i forhold til budsjett! </span></div>
<div style="font-size: 13.2px; line-height: 18.48px;">
<br /></div>
<table border="1" bordercolor="#000000" cellpadding="4" cellspacing="0" style="width: 588px;"><colgroup><col width="64*"></col><col width="64*"></col><col width="64*"></col><col width="64*"></col></colgroup><tbody>
<tr valign="TOP"><td width="25%"><div style="text-align: left;">
<b>År</b></div>
</td><td sdnum="1044;" sdval="2014" width="25%"><div style="text-align: right;">
<b>2014</b></div>
</td><td sdnum="1044;" sdval="2015" width="25%"><div style="text-align: right;">
<b>2015</b></div>
</td><td sdnum="1044;" sdval="2016" width="25%"><div style="text-align: right;">
<b>2016</b></div>
</td></tr>
<tr valign="TOP"><td width="25%"><div style="text-align: left;">
Oppspart</div>
</td><td sdnum="1044;" sdval="50000" width="25%"><div style="text-align: right;">
50.000</div>
</td><td sdnum="1044;" sdval="101000" width="25%"><div style="text-align: right;">
132.000</div>
</td><td width="25%"><div style="text-align: right;">
121.000(169.000)</div>
</td></tr>
<tr valign="TOP"><td width="25%"><div style="text-align: left;">
Akkumulert<br />
Nytt akk. beløp</div>
</td><td sdnum="1044;" sdval="50000" width="25%"><div style="text-align: right;">
50.000</div>
</td><td sdnum="1044;" sdval="151000" width="25%"><div style="text-align: right;">
182.000</div>
</td><td width="25%"><div style="text-align: right;">
287.000(351.000)<br />
179.000(227.000)</div>
</td></tr>
</tbody></table>
</div>
</div>
PetterPengesmarthttp://www.blogger.com/profile/14870644456188877379noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-8643121685813383630.post-76311658929735469642016-10-29T17:46:00.003+02:002016-10-29T17:47:49.877+02:00Slik krypet jeg månedlige utgifter med 2.500,- !<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">I et sparesmart liv er det alltid et mål å bestrebe at differansen mellom penger tjent og penger brukt er størst mulig.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Men etter mange og lange angrep på levekostnader, blir det alltids litt vanskeligere å finne ledige sparepunkter. I sommer skrev jeg litt om dette i innlegget "<a href="http://sparepengersmart.blogspot.no/2016/06/tanker-om-de-manedlige-regningene.html" target="_blank">Tanker om de månedlige regningene....</a>", og når de enkleste tiltakene allerede er tatt, er det de litt mer krevende tiltakene som står for tur.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Imidlertid har jeg gjort to grep etter innlegget som har hatt direkte konsekvens for de månedlige utgiftene.</span><br />
<ul>
<li><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">I juni kjøpte jeg elbil, noe som reduserte drivstoffkostnader med 85%, samt inntil videre vil gi rundt 3000 kroner i spart årsavgift.</span></li>
<li><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">I løpet av oktober nå har jeg refinansiert fastrentelånet, slik at jeg nå har bundet renten på 0,5% lavere enn tidligere.</span></li>
</ul>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Begge disse tiltakene gir en månedlig kostnadsreduksjon på omtrent 2.500,- kroner, noe som ikke er til å kimse av! At det er nettokroner må være klart, dette er penger rett i lomma uten skatt, og at det i tillegg gir et årlig nettobidrag på bunnlinja på 30000 kroner i en god tid framover er vel og bra!</span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Ulempen med slike tiltak er selvsagt at det koster litt, og muligheten er først tilstede når du har økonomiske muskler til det. Her kan det være verdt å minne om dyrt-å-være-fattig-problematikken; å få kontroll over privatøkonomien og over tid gå med overskudd og akkumulere penger på bok er usedvanlig viktig - og åpner en ny verden av muligheter for nye besparelser.</span></div>
PetterPengesmarthttp://www.blogger.com/profile/14870644456188877379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8643121685813383630.post-58480978261226505172016-10-20T16:31:00.000+02:002016-10-20T16:50:07.243+02:00Pengesmarte erfaringer som elbileier - del 1<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Jeg har tidligere lovet noen erfaringer som elbil-eier, og her kommer en første del. Jeg går ikke så mye inn på kjøreegenskaper og tekniske ting ved bilen, men vektlegger her hvordan jeg opplever de økonomiske fordelene veiet opp mot begrensningene som ligger i rekkevidde osv. Det er jo på mange måter denne byttehandelen man gjør ved elbilkjøp - man får noen fordeler og gir slipp på noen andre.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><b>Drivstoff:</b> Den første tiden har jeg tilbakelagt nå faktisk over 4000 kilometer, og kun ved hjemmelading hadde jeg allerede har spart rundt 3400 kroner. Imidlertid har jeg vært på noen små helgeturer som har betydd hurtiglading på stasjoner - og dette er en del dyrere. Vurderer du elbil og tenker mye på stasjonslading er dette et element som påvirker økonomien. Det er flere ulike tilbydere på hurtigladingsfronten, og de har litt forskjellig måte å prise seg på - men generelt kan man si at prisen for en "tank" går for min del fra 15-20 kroner opp til 60-75 kroner. Tilsvarende tank på en bensinbil vil være rundt 150 kroner, så fortsatt er det billig, men likevel vesentlig dyrere enn hjemmelading.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><b>Rekkevidde:</b> Det første man blir obs på, er at elbilen er optimal på jevne veier og mildt vær. Vind, regn, kuperte strekninger på kjølige dager påvirker rekkevidden - og slike forhold er det gjerne i min del av landet. Imidlertid har utbygging av hurtigladerstasjoner vært brukbar rundt her, og derfor er det foreløpig ikke noe jeg har bekymret meg over. Likevel, en dagstur uten lademuligheter gir noen begrensninger, og må vurderes på forhånd. Eksempelvis en tur til Østlandet gir for meg få problemer, da avstanden mellom hurtiglademulighetene er sjelden mer enn 5 mil.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><b><br /></b></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><b>Andre økonomiske forhold:</b></span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Selv om noen av disse fordelene etter hvert vil forsvinne eller reduseres har jeg i første rekke hatt god nytte av gratis parkering. I perioder når jeg har hatt besøk og kun har en garasjeplass, har jeg med letthet kunne parkere gratis mens mine gjester kunne brukt min plass - grei ordning. Ellers har det vært noen bompasseringer og fergeturer som har blitt gunstige, uten at jeg har laget noe regnskap for disse.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><b><br /></b></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><b>Ellers:</b> Den største forskjell fra fossilbil er naturlig nok fraværet av bensinstasjonsbesøk og fenomenet med å følge med på drivstoffpriser. Imidlertid må man venne seg på vanen med å plugge inn laderen etter siste tur - litt uvant i starten, men en enkel vane å legge til - og tar kun et fåtall sekunder å utføre.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>PetterPengesmarthttp://www.blogger.com/profile/14870644456188877379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8643121685813383630.post-33813634322988698502016-10-13T20:57:00.000+02:002016-10-13T21:02:09.091+02:00Forklaringer vs unnskyldninger<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Det norske språket er relativt fargerikt, og vi har mange måter å uttrykke oss på og vi kan bruke flere ulike beskrivelser av det samme. Trond Viggo Torgersen sa på et tv-program f.eks. at vi ofte bruker ordene "problem" og "utfordringer" om et forhold vi beskriver. Det han påpekte, er vel egentlig at ordene har noe forskjellige betydninger, og vi tenderer til å pakke inn "problem" som er negativt ladet ord, til å bruke "utfordringer", som er i det minste bedre, litt mer fremoverlent kanskje.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Samme taktikk bruker vi ofte når vi skal forklare våre begrensninger, som strengt tatt er grensen vi mentalt har satt oss for hva vi ønsker å utsette oss selv for. Men ingen sier høyt at "dette gidder ikke jeg", eller "dette har jeg ingen peiling på", men i stedet høres det bedre ut om vi har en unnskyldning for å ikke gjøre det. Problemet er at direkte unnskyldninger høres heller ikke godt ut, så vi konverterer unnskyldninger til såkalte "forklaringer". </span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">At du ikke kan spille fotball fordi foten din er brukket, eller du ikke kan undervise i tysk fordi du ikke kan tysk, vel, det er gode forklaringer. </span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">De fleste av oss har lite av gode forklaringer, men mange av de dårlige forklaringene, eller unnskyldningene, om du vil. Eldre mennesker er blant annet eksperter på å bruke alderen som forklaring(les unnskyldning), du har sikkert hørt dem; "Nei, dette er jeg for gammel til å lære". Selv har jeg jobbet en del i salg, og i slike jobber; der lønn speiles i reelle resultater man skaper, florerer "forklaringene". En viktig egenskap da, er også å flytte forklaringen over på andre forhold enn seg selv. Dårlig salg, få møter, vanskelige kunder, alt dette er brukt som forklaringer, som da egentlig er en (dårlig) unnskyldning for egen begrensning.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Jim Rohn sier, "enten finner du en måte, eller så finner du en unnskyldning". Og så enkelt kan det oppsummeres. Det letteste er å lage en unnskyldning, gjerne en som høres ut som en god forklaring, for alt man ikke får til eller har lyst til å prøve. Men er du av typen som ikke gir opp, så vil det høyst sannsynlig være en måte å mestre eller lære noe nytt. Nido Qubein oppsummerer det også bra; "det er ikke alltid en forandring(eller et forsøk), fører til en forbedring(ny lærdom, ferdighet), men det vil alltid være slik at ny lærdom eller ny ferdighet, skyldes et forsøk på å lære".</span><br />
<b><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Tenk gjennom dette neste gang du føler en oppgave kjennes for vanskelig, eller du ønsker å utsette den; har du en god forklaring for å melde pass, eller er det bare en unnskyldning? Bruk tid på å finne en måte å løse oppgaven din på, framfor å konstruerer unnskyldninger og dårlige forklaringer. Bare på den måten vil du vokse og utvikle deg - noe som bør være en mål for oss alle.</span></b>PetterPengesmarthttp://www.blogger.com/profile/14870644456188877379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8643121685813383630.post-38492567006762306312016-10-04T09:50:00.000+02:002016-10-04T09:50:35.976+02:00Økonomisk langtidsvarsel for resten av 2016<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Vi er inne i siste kvartal av 2016, og la det være klart; denne perioden kommer til å gå svinfort. Slutten av året har sine tradisjonsrike hendelser, også på det økonomiske plan, så la oss se litt på disse.</span><br />
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">For det første, blir det vinter. Det vil si, mørkt, kaldt, glatt, dårlig vær. Snø og denslags, og med dem noen konsekvenser av økonomisk betydning.</span></div>
<div>
<ul>
<li><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Klær. Du må ha klær, familien må ha klær - vi snakker vinterklær. Er jakka fra i fjor for trang? Eller er den utslitt? Ny jakke? Koster? Ullundertøy til barna? Hva med vintersko? </span></li>
<li><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Fyring. Strøm, ved, osv. Er du forberedt på strømregning 2-4 gangen fra de forrige månedene? Har du stabla ved i garasjen? Eller skal du kjøpe en sekk ad gangen på bensinstasjon?</span></li>
<li><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Bilen. Dekkskift. Koster litt, men har du tid? Bestille time? Sent ute? Kommer snøen før piggene? Skli på sommerdekk og glatta borti en bil? Bulk, og tusenlapper?</span></li>
<li><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Julebord. Festtøy. Drinker, taxi, nattmat. Miste mobilen, glemme vesker. Ready?</span></li>
<li><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Julegaver. Du bør starte nå. Men antagelig har du ikke tid. Antagelig har du ikke tid før ca 22. desember. Det vet gribbene. </span></li>
<li><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Kredittkort. Trekke det helt til topps før jul? Starte nyåret med åger-rente på fjorårets siste moro?</span></li>
</ul>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Kanskje er det mer? Godt mulig. Uansett. Noen grep skulle du kanskje tatt allerede. Men likevel, det finnes noe tid. Tid til å tenke, tid til å komme i mål i god tid. Tid til å unngå mangel på tid, også kalt stress. Men det krever som vanlig..... disiplin, noe innsats. En plan. </span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Så ta fram en kalender, skriveblokk og prikk inn det du skal rekke og når du kan rekke det! Lykke til!</span></div>
</div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<br /></div>
PetterPengesmarthttp://www.blogger.com/profile/14870644456188877379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8643121685813383630.post-20949467664711856042016-09-30T08:10:00.000+02:002016-09-30T08:10:35.310+02:00Status for september<h3 class="post-title entry-title" itemprop="name" style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, tahoma, helvetica, freesans, sans-serif; font-size: 22px; font-stretch: normal; font-weight: normal; margin: 0.75em 0px 0px; position: relative;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 13.2px; line-height: 1.4;">Sparerapport for denne måneden:</span></h3>
<div class="post-body entry-content" id="post-body-998514094270004907" itemprop="description articleBody" style="background-color: white; position: relative; width: 590px;">
<ul style="margin: 0.5em 0px; padding: 0px 2.5em;">
<li><span style="font-family: "arial" , sans-serif;"><span style="font-size: 13.2px; line-height: 18.48px;">Netto inntekt kr 52 000,-</span></span></li>
<li><span style="font-family: "arial" , sans-serif;"><span style="font-size: 13.2px; line-height: 18.48px;">Sparing denne måneden: kr 3 000,-</span></span></li>
<li><span style="font-family: "arial" , sans-serif;"><span style="font-size: 13.2px; line-height: 18.48px;">Sparing så langt i år kr 104 000,-</span></span></li>
</ul>
<div style="color: #222222; font-size: 13.2px; line-height: 1.4;">
<div style="font-size: 13.2px; line-height: 18.48px;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif;">Siste rest av det magre tredjekvartalet er nå unnagjort. Restskatten jeg nevnte i forrige status var av et større beløp, og derfor fordelt. Siste rest ble dermed betalt denne måneden. </span></div>
<div style="font-size: 13.2px; line-height: 18.48px;">
<br /></div>
<table border="1" bordercolor="#000000" cellpadding="4" cellspacing="0" style="width: 588px;"><colgroup><col width="64*"></col><col width="64*"></col><col width="64*"></col><col width="64*"></col></colgroup><tbody>
<tr valign="TOP"><td width="25%"><div style="text-align: left;">
<b>År</b></div>
</td><td sdnum="1044;" sdval="2014" width="25%"><div style="text-align: right;">
<b>2014</b></div>
</td><td sdnum="1044;" sdval="2015" width="25%"><div style="text-align: right;">
<b>2015</b></div>
</td><td sdnum="1044;" sdval="2016" width="25%"><div style="text-align: right;">
<b>2016</b></div>
</td></tr>
<tr valign="TOP"><td width="25%"><div style="text-align: left;">
Oppspart</div>
</td><td sdnum="1044;" sdval="50000" width="25%"><div style="text-align: right;">
50.000</div>
</td><td sdnum="1044;" sdval="101000" width="25%"><div style="text-align: right;">
132.000</div>
</td><td width="25%"><div style="text-align: right;">
104.000(169.000)</div>
</td></tr>
<tr valign="TOP"><td width="25%"><div style="text-align: left;">
Akkumulert<br />
Nytt akk. beløp</div>
</td><td sdnum="1044;" sdval="50000" width="25%"><div style="text-align: right;">
50.000</div>
</td><td sdnum="1044;" sdval="151000" width="25%"><div style="text-align: right;">
182.000</div>
</td><td width="25%"><div style="text-align: right;">
287.000(351.000)<br />
162.000(227.000)</div>
</td></tr>
</tbody></table>
</div>
</div>
PetterPengesmarthttp://www.blogger.com/profile/14870644456188877379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8643121685813383630.post-23921302414226826402016-09-20T09:03:00.004+02:002016-09-20T09:04:57.168+02:00Den helsikes vekkerklokka<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Jeg innrømmer det. Jeg hater vekkerklokker. Eller, jeg må rette meg selv; jeg hatET vekkerklokker. Jeg vet ikke hva som er det verste et menneske kan bli utsatt for, og da tenker jeg på frivillige ting, men det å bli revet opp av en god natt søvn av en hissig og ekkel vekkerklokkelyd må være noe av det kjipeste man opplever i løpet av en vanlig dag.</span><br />
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Slik var det også med meg lenge. Vekkerklokka ringte alltid ubeleilig, og snoozeknappen ble flittig brukt. Bare 5 minutter til! Vi er vel alle kjent med den. Fem minutter som føles som mindre enn et sekund.</span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Å stå opp om morgenen er for mange en anstrengelse. Og ettersom vi må gjøre det hver dag, og de fleste dagene med vekkerklokke, er det egentlig trist at mange dager skal starte slik.Så da må jo dette innlegget nødvendigvis handle om at det ikke trenger å være sånn.</span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<a href="https://pixabay.com/static/uploads/photo/2013/07/13/13/32/alarm-161067_960_720.png" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img alt="Alarm, Klokke, Mekanisk, Tid, Ringer, Blå" border="0" height="200" src="https://pixabay.com/static/uploads/photo/2013/07/13/13/32/alarm-161067_960_720.png" width="154" /></a><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Men som vanlig, alt handler egentlig om valg. Å hate vekkerklokka er en <u>konsekvens</u>, og det er et <u>resultat av et valg</u>.</span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Ved å velge annerledes kan man:</span></div>
<div>
<ul>
<li><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">A) Våkne uthvilt av seg selv</span></li>
<li><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">B) Bare bruke vekkerklokka i ekstraordinære situasjoner</span></li>
</ul>
</div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Og hva er valget man må gjøre noe med? Jo, i de fleste tilfeller handler det om tilstrekkelig søvn. Hvor mye søvn man trenger varierer jo, men de fleste vet det godt. Bruker du å ha vekkerklokka på vekking 06.30, og trenger 8 timer søvn, vel, da må du komme deg i senga 22.30. Så enkelt, eller vanskelig kanskje, kan det være.</span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">For hvorfor er det vanskelig? Jo, mange liker freden og roen om kvelden, se på tv og pusle med saker og ting, kanskje etter at barna har lagt seg. Og det kan man jo godt forstå er interessant. Men en kost-nytte-vurdering blir da aktuell; hva er best? En flott og uthvilt morgen, eller lange kvelder?</span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Jeg heller selvsagt mot å velge en flott og uthvilt morgen. Man kan sågar legge seg enda litt før, og da stå opp før resten av huset og heller kose seg litt i ro og fred med morgenkaffe, til fordel for de lange kveldene?</span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Uansett hvordan man vrir og vender på dette, er det likevel et faktum at om du må ha vekkerklokke, vel - da har kroppen fortsatt behov for meg søvn. Og en dag med søvnmangel er for de fleste en dårlig dag. Selv har jeg for lengst begynt å legge meg tidlig, og føler det befriende å våkne uthvilt hver morgen. Det hender seg selvsagt at jeg setter på vekkerklokke for sikkerhets skyld, men som oftest slår jeg den av etter at jeg har stått opp.</span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><b><br /></b></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><b>Petter Pengesmarts råd</b>: Legg deg tidligere, få en bedre morgen(dag).</span></div>
PetterPengesmarthttp://www.blogger.com/profile/14870644456188877379noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8643121685813383630.post-32602430128696692462016-09-15T20:09:00.001+02:002016-09-15T20:16:24.290+02:00Bli en vinner med kredittkort!<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Tvilsom overskrift for en blogg som ønsker å slå et slag for hvordan penger kan spares smart. At kredittkort er en av veiene til økonomisk ulykke er hevet over en hver tvil, og man trenger ikke se mange episoder av Luksusfellen for å se det i praksis.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Så at man blir noe vinner med kredittkort høres ut som en utopi. Men la oss gjøre et tankeeksperiment. Vi vet en del om kredittkort:</span><br />
<ul>
<li><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Kredittkortutsender lever av renter, og bare renter</span></li>
<li><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Kredittkortutsender lokker med fordeler finansiert av disse rentene</span></li>
<li><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Kredittkortutsender måtte ha avviklet driften om alle betalte i tide</span></li>
<li><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">De fleste kredittkort er gratis - gitt at du ikke benytter rentebærende kreditt</span></li>
</ul>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Hvordan kan du da vinne med kredittkort? Jo, selvsagt kan du vinne - du sørger bare for å være den disiplinerte og pengesmarte. Så lenge kredittkortutsender har levebrød, og fortsetter som før, kan du konkludere med følgende:</span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><i>inntekter på pengeUsmarte kunder > utgiftene til pengesmartekunder</i></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Merk deg at pengesmarte kunder er en <b>utgift </b>for kortselskapet. Ettersom kredittkort ofte er gratis, betyr dette at det finnes fordeler du får som <u>faktisk koster penger</u>.</span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Jeg har tidligere snakket om kort bensinrabatt på bloggen, men f.eks. Norwegian har også eget kredittkort med tilknyttede fordeler - og på bl.a. Kiwi, kan du bruke Trumf sitt eget kredittkort som gir ekstra bonus ved bruk. </span><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Gitt at du uansett reiser med fly noen ganger i året, eller handler på Trumf-tilknyttede butikker uansett, så vil du kunne vinne med disse kortene.</span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">MEN, og det enorme MEN-et ligger på bordet. Grensen for pengesmartness definerer du selv. Er det av prinsipp viktig for deg å ikke ha noe med kredittkort å gjøre - hold deg til den filosofien. Er du derimot trygg på å kunne kontrollere fristelsen på lett tilgjengelig kreditt og kan bruke kredittkort som den pengesmarte, vel da har du passive inntekter på din vei.</span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Alt dette handler tilslutt om disiplin. Og hvem du er. Fyller du drivstoff for 1500 kroner hver måned, vel da er det 60 nettokroner til deg ved 4% bensinrabatt. Er imidlertid det samme bensinkortet trukket opp med bare noen få tusen kroner, overstiger renteutgiftene rabatten, og du vil skifte side fra den pengesmarte til den pengeusmarte.</span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Jeg har tidligere skrevet om at det er dyrt å være fattig. Uttrykket kan antagelig utvides til å gjelde klokskap; det er også dyrt å være uklok.</span></div>
PetterPengesmarthttp://www.blogger.com/profile/14870644456188877379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8643121685813383630.post-80481395372126471192016-09-08T20:26:00.000+02:002016-09-15T20:11:06.335+02:00Da pengesmartnessen ble liggende igjen hjemme!<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Det heter seg at avstanden mellom liv og lære kan være litt ulik. Å være pengesmart er jo noe man forsøker så ofte som mulig, ikke bare på tankestadiet, men også i praksis. Hele denne bloggen dreier seg jo om dette, men fra tid til annen glemmer man alle sine egne fagre ord og råd.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Kort fortalt ble starten av uken tilbragt på et seminar på Gardermo-området, og selv med grei reiseerfaring, må jeg innrømme at jeg gikk i flere svært penge-usmarte feller. Og det meste kan egentlig spores tilbake til et mantra jeg flere ganger har predikert; nemlig verdien av å være forberedt.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Selv om jeg visste i god tid om seminaret og derfor kunne faktisk<b> vært godt forberedt</b>, er det lett å se i ettertid at jeg ikke hadde tenkt nøye nok gjennom situasjonene som oppstod underveis.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Her er kort fortalt mine økonomiske reisetabber:</span><br />
<ul>
<li><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Med Norwegian-billett og klar til å sjekke inn kofferten ved avreise, slo det meg at det kanskje bare var SAS som har inkludert en innsjekket bagasje i prisen. Med lett Alzheimer kom jeg selvsagt på at dette strengt tatt var noe Norwegian helt sikkert tok ekstra for. Å fiske fram mobilen for å etterbestille dette var selvsagt alt for sent, og dermed endte det med å cashe ut 200 kroner der og da for kofferten. I etterpåklokskapen er det to åpenbare alternativer; enten å huske bestille ekstra bagasjeinnsjekk uten å blande inn SAS-regler, eller, det billigste; å unngå ta med væskebeholdere over grensen, slik at den kunne blitt med inn i kabinen. </span></li>
<li><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Senere og litt på sparket fant jeg det for godt å besøke en kompis inne i Oslo om kvelden. Litt i min egen verden gikk jeg spontant inn på et lokaltog for å komme de siste meterne inn til hovedstaden; hvorpå konduktøren kunne innvilge meg en "ombordstigningsavgift", eller hva det nå stod, noe nesten doblet billettprisen! Selv om jeg ikke kjente til dette fenomenet, burde jeg kjent lusa på gangen - kjøpt billetten på automat eller på app rett før.</span></li>
<li><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">På tampen av kvelden, da behovet for reise tilbake til hotellet meldte seg, og reisen måtte korrespondere med en siste shuttlebuss ved Gardermoen, endte det med at flytoget ble beste, men dyreste alternativ tilbake igjen. Et lokaltog hadde vært suverent billigst, men det hadde gjort at jeg kom for sent fram, hvilket betyr at jeg burde tatt kvelden litt tidligere.</span></li>
</ul>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">At man er litt glemsk og tar ting på sparket er nå ting som kan inntreffe, og selvsagt er det ikke alltid like lett å ha de pengesmarte tankene framme hele tiden. Likevel er opplevelsen en viktig påminnelse om at impulsive og ugjennomtenkte handlinger ofte drar med seg unødvendige kostnader. </span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><b>Det beste med feil og tabber er hvis man lærer av dem, og sånn sett tenker jeg at ekstrakostnadene kan betale seg noe i akkurat det - for neste gang skal jeg ikke ha slike utgifter, det har jeg bestemt meg for!</b></span></div>
PetterPengesmarthttp://www.blogger.com/profile/14870644456188877379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8643121685813383630.post-29935610936856984502016-09-03T10:09:00.001+02:002016-09-03T10:17:32.636+02:00Selvhjelpsbøker - bra eller bortkastet?<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><b>NRK har nettopp hatt programmet "Folkeopplysningen" på skjermen, og ikke uventet fikk selvhjelpsbøker hard medfart. En forsker hadde trålet gjennom selvhjelpsbøker et helt år, og var ikke særlig imponert. At en forsker konkluderer med slikt, bør vel ikke være en overraskelse, og for alle de som synes selvhjelpsbøker er tull og fanteri, får selvsagt bekreftet sine fordommer med en forskers autoritet i ryggen.</b></span><br />
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Så langt, så greit. Men; slik jeg ser det; er vel mennesket med sine vanvittige egenskaper noe helt eget, noe for seg selv her på jordoverflaten; for selv om vi fysiologisk passer inn i naturen og vitenskapens teorier, er vel de fleste enige om at menneskets sinn ikke nødvendigvis fungerer overens med forskningsbasert materiale. </span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Selv er jeg f.eks. svært lite religiøs av meg, og jeg kan smile og le litt av de som synes Snåsamannen er en bra mann. Men når det er sagt, er det til syvende og sist den enkeltes valg. Hvis noen mener at livet blir bedre av å støtte seg til en åndelig skikkelse, eller en gammel mann fra Trøndelag, så er det fullstendig klart at de må fortsette å synes det. </span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">For, det fantastiske med å være menneske, er jo at vi både har impulser utenfra og innenfra; summen av dette gjør oss til dem vi er. Men alt er dynamisk - vi henter hver dag ideer fra de samme stedene, så derfor kan de vi mente i går, endres i dag; hvis vi skulle mene at det gir oss en bedre tilværelse.</span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Så om man ber til Gud, leser en selvhjelpsbok eller besøker Snåsamannen, og finner nytte i det, har det lite å si hva "Folkeopplysningen" konkluderer med, selv om vi kanskje hadde sett at det fantes en universell måte som gav alle den ene og rett oppskriften på et godt liv.</span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Selv er jeg ikke tvil om at en mann som Jim Rohn, har gjennom tilgjengelig stoff i bøker og på nettet vært med på å endre min egen måte å oppfatte verden på. Alle endringer man gjør i livet sitt har som oftest en årsak, og når jeg ser tilbake på de siste 6 årene, kan mye spores tilbake til tankegodset som Rohn presenterer.</span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Og når jeg ramser opp noe av tankegodset som jeg plukket opp og har endret livet mitt, så kan jo mange si at det høres banalt ut. At dette jo er ting alle vet. Og ja, det er mye vi vet, men som vi aldri kommer på å ta i bruk - og det er på mange måter problemet. Derfor trenger vi noen som på en pedagogisk måte legger det fram for oss. En som velger ordene som gjør at man trigges og setter i gang en prosess.</span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Her en noen av Rohns tanker som har hatt størst innvirkning på meg:</span></div>
<div>
<ul>
<li><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Ta ansvar for ditt eget liv, du er sjefen i livet ditt</span></li>
<li><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Du trenger ikke leve slik alle andre lever</span></li>
<li><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">En vane-endring fører ofte til en ny vane-endring </span></li>
</ul>
</div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Så enkelt, men likevel;</span><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"> for noen å faktisk forstå og respondere og endre seg på grunn av disse små tingene er noe helt annet. Måten Jim Rohn forteller om sin egen endring og sin egen opplevelse, setter visdommen i perspektiv - det holder ikke å ramse opp disse linjene; de må presenteres på en måte som gjør at man våkner opp.</span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Og derfor nevner også Jim Rohn mysteriet med alle de som ikke våkner. Et og samme seminar eller bok eller samtale kan oppfattes forskjellig fra person til person. Og når en forsker på vegne av "Folkeopplysningen" blir satt til å konkludere innholdet i selvhjelpsbøker, vet man så klart hvordan svaret må bli.</span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Derfor skal man ikke ta slike program alvorlig, mener jeg. Man skal derimot ta alvorlig alle de rundt seg som har endret seg til det bedre, endret seg fra den du kjente før til en gladere og bedre person nå. Det er nemlig da man skal la seg inspirere og engasjere - på samme måte som f.eks. Jim Rohn gjøre det.</span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Å lage en vitenskaplig oppskrift på et godt liv fungerer dårlig, derfor har vi selvhjelpsbøker. Noen hjelper noen, noen hjelper andre. Andre hjelper ingen - men for dem de hjelper er de til stor hjelp. Og det synes jeg burde vært god nok grunn til å trykke dem.</span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><b><br /></b></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><b>Så hvor inspirasjonen til endring til et bedre liv kommer fra er det vanskelig å vite. Men at vi mennesker kan hente den fra nesten hvor som helst er tilfelle. Derfor bør ikke "Folkeopplysningen" være programmet som stopper folk i å finne sin inspirasjon!</b></span></div>
PetterPengesmarthttp://www.blogger.com/profile/14870644456188877379noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-8643121685813383630.post-87005981252703944882016-09-01T21:03:00.001+02:002016-09-01T21:03:15.269+02:00Status for august<h3 class="post-title entry-title" itemprop="name" style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, tahoma, helvetica, freesans, sans-serif; font-size: 22px; font-stretch: normal; font-weight: normal; margin: 0.75em 0px 0px; position: relative;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 13.2px; line-height: 1.4;">Sparerapport for denne måneden:</span></h3>
<div class="post-body entry-content" id="post-body-998514094270004907" itemprop="description articleBody" style="background-color: white; position: relative; width: 590px;">
<ul style="margin: 0.5em 0px; padding: 0px 2.5em;">
<li><span style="font-family: "arial" , sans-serif;"><span style="font-size: 13.2px; line-height: 18.48px;">Netto inntekt kr 49 000,-</span></span></li>
<li><span style="font-family: "arial" , sans-serif;"><span style="font-size: 13.2px; line-height: 18.48px;">Sparing denne måneden: kr 0,-</span></span></li>
<li><span style="font-family: "arial" , sans-serif;"><span style="font-size: 13.2px; line-height: 18.48px;">Sparing så langt i år kr 101 000,-</span></span></li>
</ul>
<div style="color: #222222; font-size: 13.2px; line-height: 1.4;">
<div style="font-size: 13.2px; line-height: 18.48px;">
<span style="font-family: "arial" , sans-serif;">Som jeg skrev i april om spareprognosene for resten av 2016, er Q3 et labert kvartal for sparingen sin del. En større, men beregnet, del av restskatten for 2015 er betalt, i tillegg har august omfattet en liten Norgesferie som dro noen tusenlapper.</span></div>
<div style="font-size: 13.2px; line-height: 18.48px;">
<br /></div>
<table border="1" bordercolor="#000000" cellpadding="4" cellspacing="0" style="width: 588px;"><colgroup><col width="64*"></col><col width="64*"></col><col width="64*"></col><col width="64*"></col></colgroup><tbody>
<tr valign="TOP"><td width="25%"><div style="text-align: left;">
<b>År</b></div>
</td><td sdnum="1044;" sdval="2014" width="25%"><div style="text-align: right;">
<b>2014</b></div>
</td><td sdnum="1044;" sdval="2015" width="25%"><div style="text-align: right;">
<b>2015</b></div>
</td><td sdnum="1044;" sdval="2016" width="25%"><div style="text-align: right;">
<b>2016</b></div>
</td></tr>
<tr valign="TOP"><td width="25%"><div style="text-align: left;">
Oppspart</div>
</td><td sdnum="1044;" sdval="50000" width="25%"><div style="text-align: right;">
50.000</div>
</td><td sdnum="1044;" sdval="101000" width="25%"><div style="text-align: right;">
132.000</div>
</td><td width="25%"><div style="text-align: right;">
101.000(169.000)</div>
</td></tr>
<tr valign="TOP"><td width="25%"><div style="text-align: left;">
Akkumulert<br />
Nytt akk. beløp</div>
</td><td sdnum="1044;" sdval="50000" width="25%"><div style="text-align: right;">
50.000</div>
</td><td sdnum="1044;" sdval="151000" width="25%"><div style="text-align: right;">
182.000</div>
</td><td width="25%"><div style="text-align: right;">
283.000(351.000)<br />
159.000(227.000)</div>
</td></tr>
</tbody></table>
</div>
</div>
PetterPengesmarthttp://www.blogger.com/profile/14870644456188877379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8643121685813383630.post-39950583569055766872016-08-21T13:01:00.004+02:002016-09-10T09:29:46.665+02:00Sparetips - å barbere skjeggete kostnader<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Dette sparetipset føyer seg strengt tatt inn under tematikken fra innlegget forleden; "Hva er du villig til". For i mange tilfeller er det store penger å spare på å gå litt ned i kvalitet og standard, uten at forskjellen oppleves som allverdens stor.</span><br />
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Som mann merker jeg dette på barberingkostnader. Gillette har i høy grad monopol på å avhjelpe menns (og kvinners?) barberingsbehov og tilbyr en rekke produkter med stort sett samme fellesnevner; bra - men svindyrt!</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Men heldigvis finnes det rimeligere alternativer, ja, veldig mye billigere alternativer. Men som sagt, det krever en viss innrømmelse av å ville gå ned i kvalitet noe. Men, som alltid, finnes det en belønning for slikt. </span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><u><br /></u></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><u>Så her er forutsetningen for mitt eksempel: </u></span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Som mann ønsker du å kjøpe en høvel, 20 barberblader*. </span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><b>Alternativ 1:</b></span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Mach 3 Turbo Valuepack Høvel m/9 blader + 2x5 pakke ekstra blader</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Pris 299+189+189=677 kroner</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><b><br /></b></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><b>Alternativ 2:</b></span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Bic engangshøvler 10 stk x 2</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Pris 59,90+59,90 = 109,80 kroner</span><br />
<b><u><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Pris for bruk av hvert nye blad vil altså være 34 kroner i alternativ 1 og 5,50 kroner i alternativ 2, noe som gir en besparelse på nesten 84%!</span></u></b><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Så da koker alt som sagt ned til hva man er villig til; men på resultatet er det sannsynligvis ingen som kan se forskjell!</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><i>(*)Prisene er hentet fra nettbutikken til Clas Ohlsson, august 2016.</i></span></div>
PetterPengesmarthttp://www.blogger.com/profile/14870644456188877379noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8643121685813383630.post-13831513336908325542016-08-14T08:39:00.001+02:002016-08-17T20:06:45.387+02:00Kredittkortsjefen avslører<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Å lese økonominyheter er en del av hverdagsaktiviteten, og her forleden kunne jeg lese følgende artikkel i E24:</span><br />
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><a href="http://e24.no/boers-og-finans/bank-norwegian/ser-helst-at-kundene-ikke-betaler-hele-kredittkortregningen-ved-forfall/23764147" target="_blank">"Ser helst at kundene ikke betaler hele kredittkortregningen ved forfall"</a></span></div>
</div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Her forteller Bank Norwegian-sjef Erik Jensen det du ikke trenger være rakettforsker for å vite, men heller ikke alltid blir sagt like befriende og ærlig. Sånn sett har jeg sansen for Jensen her, det er unødvendig å skjule sine hensikter.</span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Og jeg har tidligere blogget om temaet, blant annet <a href="https://sparepengersmart.blogspot.no/2015/01/kredittkort-til-sorg-og-glede.html" target="_blank">her</a>. Han sier som sagt rett ut, at det han tjener penger på, er kunder som lar rentene løper. Men han forteller også at mange av hans kunder er disiplinerte og betaler inn skyldig sum innen forfall og dermed unngår ekstra kostnader i form av løpende renter.</span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Han sier blant annet;<i> "Det sier seg selv at hvis alle kredittkortkundene hadde betalt hele utestående med en gang, så blir det ikke mye igjen til meg"</i>. Og det kan neppe sies mer presist. Han sier vel egentlig rett ut at et kredittkortselskap ville gå dukken om alle betalte tilbake innen forfall - noe som selvsagt også er helt logisk.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
</div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Så, selv om over 50% av kundene betaler inn innen forfall, går butikken så det griner. De resterende kundene generer nok renteinntekter til å holde skuta godt i gang, han sier også rett ut at det er disse kundene som gjør at Bank Norwegian går med overskudd.</span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Uansett, blogginnlegget er ikke ment som kritikk av Bank Norwegian, eller andre kredittkortselskap for den saks skyld. De opererer i et lovlig marked, der forbrukeren bestemmer selv hva som er best for ham. At forbrukeren gjør dumme valg er imidlertid ikke kredittkortselskapets ansvar og dermed også kredittkortselskapets trumfkort. Det vil alltid være noen som lar seg friste - man må bare sørge for å få tilstrekkelig med kunder, slik at gruppen med rentebetalere blir stor nok.</span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Og for Bank Norwegian ser det ut til å ha gått bra!</span></div>
<div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></div>
PetterPengesmarthttp://www.blogger.com/profile/14870644456188877379noreply@blogger.com2