Etter
å ha lest en del blogger og lest en del bøker om personlig økonomi,
er det noen råd og rettledninger som fester seg mer enn andre.
Det
med å verne om pengene sine kan være en måte å betrakte
finansielt måtehold på. Nå blir jo det jo litt rart å tenke på
at det vi har disponibelt må «vernes» mot noe, når det «noe» da
faktisk er oss selv. Det at vi har full råderett over pengene våre
er like selvfølgelig som at det faktisk følger et ansvar med.
Ansvaret for å sette av tilstrekkelig av dem til å betale for varer
og tjenester vi behøver og ber om.
Derfor
kan det være lurt å tenke på at pengene kanskje må vernes fra tid
til annen. Lysten til å kjøpe finnes latent i oss alle – så det
er ikke noen vanskelig øvelse. Imidlertid kan det være greit å
bruke følgende tilnærming;
«hvorfor
lar du pengene din slippe så lett, når du har jobbet så hardt og
lenge for å tjene dem?»
Da
jeg leste dette for første gang, tenkte jeg at det egentlig var
genialt sagt. Still deg spørsmålet selv og tenk; Ja, hvorfor har vi
det slik; at vi legger mye tid og krefter i å tjene disse tiltrengte
kronene, og så går vi i neste omgang løs på dem og svir dem av
etter beste evne.
Etter
en knallhard treningsøkt er det jo ikke slik at du springer på
butikken og handler potetgull, sjokolade og brus? Man har jo en slags
respekt for innsatsen man har lagt ned? Slik bør man også tenke om
penger synes jeg.
Følelsen
av å ha kontroll over sine penger og sitt forbruk kan ikke
undervurderes. Kanskje denne logikken er med på å hjelpe, og i
større grad tenke før, bokstavelig talt, handling?
Etiketter: ansvar, forbruk, penger
