sparepengersmart: Minner fra en mørk, økonomisk fortid

Å lære av historien, er ofte god lærdom. Det er gjerne erfaringer og effekten av endringer som gjør at vi kan se tilbake noen år, og både gledes og gremmes over gode og dårlige valg. Her en dag gravde jeg selv litt i min altfor lange periode med tullete økonomisk oppførsel.

Egentlig er det mye å ta tak i, men det er vel viktig å understreke at inntekt aldri har vært noe problem for meg. Generelt har jeg stor glede av å jobbe, og jobber i perioder ganske mye, rett og slett for at jeg liker det.

Så for meg, som med så mange andre, så lå galskapen i forbruket. Men det skal også sies at jeg aldri har vært ute for inkasso og den type ting. Men purringer var en kjent venn, og hva nå enn det purregebyret er og var, så har jeg betalt en god del av disse opp gjennom tidene. Å kjøpe meg 14 dager ekstra for 50-60 kroner hadde jeg aldri betenkeligheter med.

Kredittkort er en annen historie. Mitt første kredittkort fikk jeg da Elkjøp overbeviste meg om at jeg burde ha en god PC til studiene på slutten av 90-tallet. Og lenge før jeg hadde betalt ned PC-en (som ble betalt i sneglefart), var tilbudet om ytterligere kreditt et faktum. Utrolig nok er dette er kort som fulgte meg i mange år. Og en kreditt som i starten var på 25K, gikk over tiden opp til 105K. Jeg mener til og med å huske at jeg avslo muligheten for å øke den ytterligere 10K. Det er nesten som når man legger på seg over tid, man merker nesten ikke at det skjer. Det er vel ingen hemmelighet at kortet til enhver tid ble trukket opp til sin grense....

På midten av 2000-tallet kjøpte jeg så en leilighet som jeg etter hvert fant ut måtte pusses opp litt. I stedet for å høre med banken der boliglånet stod om opplåning, ble det en fiks ide å søke om forbrukslån – noe jeg gjorde 3 steder faktisk. Jeg mener å erindre at både Finaref, SEB og Nordax velvillig lånte meg dyre penger. Alene betalte jeg vel over 4000 kroner på disse lånene hver måned, kun for higen etter det nye kjøkkenet.

Godt er det da å sitte og vite, selv om man kanskje brukte litt for mye tid og penger før man fant det ut, at man omsider har endret kurs og er inne på en mye bedre vei med penger.