sparepengersmart: Sprekker årets sparemål? Tanker om budsjettering...

Før 2015 gikk jeg ut og sa at sparebeløp på 200000 skulle være årets mål. Halvveis i året ser jeg at jeg ligger etter på skjemaet til å nå målet. Min første tanke er; interessant!

La det være klart, og det er tidligere nevnt; jeg har sansen for å sette meg mål! Sparemål er i så måte svært konkret, og status kan leses av enkelt. Sånn sett er det lett å vite hvor man står og hvor man er på vei.

Så er da spørsmålet; hvorfor kommer man ut av kurs? Svaret kan være sammensatt. Men første tanken som slår meg, er at det, som ellers i livet, er en øvelse – og noe man lærer av og blir flinkere til. For min egen del har jeg aldri hatt tradisjon for å sette sparemål, så her har jeg mye å lære av og om!

Budsjettering blir viktig når man skal anta noe om inntekter og utgifter i en kommende periode. Sånn sett var mitt budsjett for 2015 utgangspunktet for sparemålet. Etter et halvt år er det lett å se hva som har brakt meg ut av kurs.

Generelt sett er det to hovedgrunner for at et budsjett sprekker. Enten er antatte inntekter for lave eller så er antatte utgifter for høye. Og selvsagt er en kombinasjon et alternativ. Når jeg studerer mine egne tall, ser inntektene ut til å stemme overens med budsjettet, mens utgiftene må ta skylden.

Og det er kjente skjær i sjøen jeg har skrapet ned i: Punktvise problem:

Når banker gir byggelån kjenner jeg til at de alltid, når alle utgifter skal finansieres, smeller på 10% på toppen, for å ta høyde for uforutsette utgifter eller prisøkninger. Dette er noe jeg kan lære av.

Jeg må innrømme at jeg ikke hadde lagt inn penger til rep av bil, og penger til en oppussing i kjelleren var satt av, men ble mye dyrere. De få ferie- og fritidsreiser jeg har unnet meg hittil i år, har kostet noe mer enn opprinnelig planlagt.

Imidlertid betrakter jeg dette som gode erfaringer. Jeg har vært god på å beregne inntektene mine, og tar det som et godt tegn. Samtidig ønsker jeg å trekke lærdom av det jeg ikke har lykkes med, nemlig å treffe bedre på utgiftene.

Spørsmålet som gjenstår er da selvsagt; hva gjør man med resten av 2015? I utgangspunktet ønsker jeg å holde og nå sparemålet mitt. Men jeg ser at det vil bli hardt, og selv om jeg holder budsjett på utgifter resten av året, så er jeg nødt til å hente inn det «tapte» ved hjelp av økte inntekter.

Jeg ser potensiale til å ta igjen noe av avviket, men det spørs om sparemålet likevel blir for «hårete». Det er godt mulig lista må senkes noe. Sparemålet var satt til 200k, jeg vil vurdere å justere dette, men tar en ny vurdering innen utgangen av august, da kjenner jeg flere detaljer om høstens inntjeningsmuligheter.

Uansett tar jeg dette med fatning. Jeg vet at dette gir meg lærdom til spareåret 2016. Sparemålene man setter seg må kombinere realisme og litt dristighet, men samtidig gitt med edruelighet og erfaring. Og denne erfaringen tror jeg vil gi meg et bedre verktøy i budsjetteringen av inntekter og utgifter neste år!