En
visitt hos frisøren blir det fra tid til annen (også et tema for
sparetips, men ikke nå), og da blir det prat om løst og fast. Hun
som klipper meg kunne fortelle at hun og mannen nå hadde bestemt seg
for å bytte ut bilen de nå hadde hatt i 5 år. Garantien var gått
ut både på alder og kjørelengde, så bytting var på høy tid.
Det
viste seg imidlertid at ikke bare garantitiden spilte inn her,
grunnen var som hun sa, at girkassen nettopp hadde røket, og selv om
det nå var satt inn ny kasse, så var det ikke godt å vite «hva
som ble det neste» som hun sa.
Og, selv
om det alltids er et argument når bilen begynner å falle fra
hverandre, så var det noe helt annet jeg hang meg opp i.
Fra før
av har jeg grundig sagt hva jeg mener om folks iver etter å
kjøpe/låne/bytte biler titt og ofte, med påfølgende store
finanskostnader og verditap. Les gjerne blogginnlegget «Derfor kjører jeg en lavstatusbil».
Det som
virkelig var sjokkerende var prisen for girkassebyttet! Og for all
del, jeg forstår at girkasser er dyre, så det er ikke det; men med
kasse, arbeid, moms og gode saker hadde prisen vært kr. 80.000,-!!!
At
garantien var nettopp gått ut var selvsagt triste saker, men hun
kunne bokstavelig talt forsikre meg om at de hadde
maskinskadeforsikring på bilen, og at forsikringsselskapet
rundhåndet hadde dekt 60% av kostnaden. Hyggelig og bra er jo for så
vidt det, men fortsatt var jo kostnaden skyhøy, kr 32000,-!
Så da
tenker jeg, med eller uten forsikring, garanti og girkasse; å kjøpe
og drifte nye biler er fort dyrt om noe skjer – man må ta dyre
reparasjoner for å beholde verdien i bilen og ofte finner mange det
betryggende å bruke merkeverkstedet der man opprinnelig kjøpte den.
Som jeg
har fortalt før kostet bilen jeg kjøpte tidlig i år 15000 kroner.
Foruten et hjullager har jeg ikke kostet på den noe som helst ut
over drivstoff. For bare denne egenandelen kunne jeg kjøpt 2-to
ekstra lav-statusbiler som jeg bare kunne hatt på «gress»! For
ikke snakke om de 5 bilene jeg kunne kjøpt for 80000 kroner!
Jeg
tenker, er det ikke sprøtt at en reparasjon på en ny-bil ofte kan
beløpe seg til prisen av en fullt brukbar 15 år gammel bil??
Jeg
synes det er galskap! At folk som har bilen som arbeidsverktøy eller
reiser ofte og langt med familien kan være tilfelle, og på den
måten kan det forsvares å ha en moderne og sikker bil.
For alle
oss andre som klarer oss med en tank i måneden – for oss tenker
jeg at dette er et verdivalg. Hvor mye betyr bilen i form av rykte og
renommé er for mange viktig. Å kjøre en umoderne og gammel bil,
blir for mange et livsstilsbrudd.
Og
hvilket livsstilsbrudd snakker jeg om? Jo, bruddet med livsstilen som ofte dreier seg om å leve på penger man ennå ikke har tjent – der det
er viktigere å konkurrere med naboen og venner, enn å ha en sunn og
bærekraftig personlig økonomi.
Etiketter: bilhold, dyrt, fornuft, prioriteringer, utgifter