Jeg har
flere ganger nevnt hans navn, men Jim Rohn, selv om han jeg oppdaget
ham etter sin død, har hatt en stor innvirkning på min
livvstilsendring de siste årene. Jeg finner veldig mye av det han
snakker om svært verdifullt og motiverende.
Et lite
bruddstykke fra et av hans seminarer spinner rundt det å skille seg
ut fra mengden – med et positivt mål. Man kan snart sitere hele
monologen, for han treffer i hvert fall meg i hjertet.
Han
snakker til alle oss som går og har gått i dvale i mange år, som
ennå ikke har oppdaget «landet» der en liten del av befolkningen
befinner seg. Om det er 3, 5 eller 10% som har oppdaget det er ikke
det vesentlige, men at de er en minoritet er ingen hemmelighet.
Forandring
er nøkkelordet.
Rohn
beskriver disse personene, hva de tenker, hva de gjør, hvem de
plasserer ansvaret på. Videre snakker han om hvor lett det er å la
være, hvor lett det er å neglisjere, hvor lett det er å ikke orke
– og konsekvensen av det. Til og med når vi ser andre gjør
endringer, orker vi ikke selv. Han nevner også hva som skjer hvis du
faktisk gjør en endring, du vil aldri se deg tilbake eller lengte
etter ditt forrige liv – og alt skjer ved å ta ansvaret for ditt
eget liv og dine egen handlinger.
Jeg
setter på denne snutten fra tid til annen, og kjenner den positive
effekten den har på meg. Følelsen av å ha byttet lag og sluttet
meg til en liten, og litt eksklusiv gruppe. Vi som har forlatt en
måte å leve på, til fordel for en ny og bedre måte!