Ok, mulig du ble lokket inn i denne bloggartikkelen på grunn av overskriften, men hvis du fortsetter vil du se at jeg har et poeng med overskriften, riktignok kanskje ikke helt sånn som du trodde.
Fargen på bilen avslører vel stort sett ikke noe annet enn at du enten har kjøpt bilen ny med en farge du har sansen for eller kjøpt den brukt med en farge du og tidligere eier har sansen for. Muligens kan du havne i kategorien over dem som ikke bryr seg med farge uansett ny eller brukt bil.
Nåvel.
Uansett er det slik at svært mange av oss i Norge er bileiere, eller står i nær familie med noen som eier bil. Slik sett kan man utfra mine kriterier her i artikkelen dele alle sammen inn i fire kategorier, etter hvert markert med en figur og noen farger - derav en "fargeavsløring".
Vedlagte figur er ment å beskrive følgende 4 typer bilkjøpere:
1) Bilkjøperen som har dårlig råd og kjøper en billig bil
2) Bilkjøperen som har god råd og kjøper en billig bil
3) Bilkjøperen som har dårlig råd og kjøper en dyr bil
4) Bilkjøperen som har god råd og kjøper en dyr bil
Fargene er ikke tilfeldig valgt, og selvsagt, i et pengesmart-perspektiv er det, i hvert fall slik jeg ser det, et poeng å forsøke sikte seg inn på grønt.
Jeg har tidligere tatt til orde for å benytte utgiftsposten "bil" som nøkkel til et bedre økonomisk liv. Selv om jeg ser at noen har behov for både en trygg og moderne bil, er det et stort "overbehov" som til en hver tid blir dekket.
Å ta opp lån til en (ny) bil du vet du både vil bruke lite og kun kjøre i nærområdet, vil jeg kalle sløsing med penger. Er det i tillegg en utgift du knapt klarer bære, er det ytterligere en forverring av situasjonen.
Så, hvilken bilkjøper er du? Vel, det finnes nok av eksempler på folk som tar seg vann over hodet og kjøper både for nytt og for dyrt. Av litt nysgjerrighet går jeg fra til til annen inn på heftelsesregisteret for å se, og jo- svært mange flotte, nye biler er godt belånt fra Santander og likesinnede.
Når det gjelder bilkjøp mener jeg sterkt man bør holde seg innenfor prisklassen man kan takle å betale kontant. Kanskje en drøy påstand, men finanskostnader drar med seg svært mange unødvendige kroner.
I utgangspunktet kan jeg ikke se mange fordeler med å kjøpe en fabrikkny bil. Med jevn og trutt sparing kan man på ikke lang tid være i stand til å kjøpe seg både en solid og relativt ny bil.
Så for å komme til poenget med figuren. Å havne i rødt felt er uansett tull. Å kjøpe en bil som man knapt har råd til å betale terminbeløp på er galskap. Skal man først låne penger, bør man se til at økonomien er romslig også etter at det gitte terminbeløp er betalt. Har man god råd, men klarer seg med en billig bil, mener jeg man sitter igjen som vinneren. Her blir differansen mellom beløp man kan bruke på bil og beløpet man faktisk bruker på bil størst.
Å kjøpe bil etter lommebok kan selvsagt forsvares, men den vil ikke være en bidragsyter til spareraten.(#1 og #4) Dermed vil det valget kun være smart, og ikke penge-smart.
Jeg har selv valgt fargen grønn, og har tenkt å lage et blogginnlegg om akkurat den bilen og dens økonomiske ferd når det har gått et år, noe som vil skje i slutten av februar neste år. Imidlertid kan jeg avsløre at den hittil ikke har kostet meg mange kronene.
Her finner du for øvrig innlegget "Derfor kjører jeg en lavstatusbil".
Så, uansett hvilken fargekode du mener du befinner deg i; alle valg vi gjør når vi kjøper bil er frivillige. Vi velger selv hvilke fordeler og ulemper vi vil akseptere.
Etiketter: bilhold, fornuft, prioriteringer, økonomi
Fargene er ikke tilfeldig valgt, og selvsagt, i et pengesmart-perspektiv er det, i hvert fall slik jeg ser det, et poeng å forsøke sikte seg inn på grønt.