sparepengersmart: Sparepengersmart, gratulerer med 1-årsdagen!

Å starte en blogg kan være en utfordring. Selv brukte jeg en god del tid å forberede meg mentalt – man må ha troen på at man har noe og nok på hjertet til å holde på en stund. Vi har vel alle vært innom de døde bloggene, de som strekker seg over en periode, og så kan vi se at for 1-2-3 år siden ble siste innlegget lagt inn, og etter det.... stillhet...

Slikt er ikke ønskelig. Og det ønsker ikke jeg med min blogg heller. Det er sikkert gode grunner for alt folk stopper opp med blogging, kanskje er det personlige forhold som spiller inn. Litt tid og krefter kreves, og får man plutselig problemer med tiden, så kan bloggen være den som lider.

Ambisjoner ut over å få utløp for skriveglede og delingsbehov er ikke noe jeg har fokus på. For noen kan bloggen være en ekstra inntekt, og for all del, det må også gjerne denne bli, men for min del må det få bli en bonus. Likevel ser jeg at muligheter er mange for dem som ønsker å utvide geskjeften. Både twitter og facebook kan være fine arenaer for å utvide lesergruppene og nedslagsfeltene.

Men med utvidelse følger flere forpliktelser, skal man være i flere kanaler må man prøve å håndtere disse med en viss regelmessighet. Og tidsperspektivet kommer inn; jeg tror det er viktig å kjenne på hvor høyt man gaper.

Sånn sett føler jeg at gapet er stort nok foreløpig. Jeg avskriver ikke andre kanaler for bloggen min, men inntil videre holder det slik den framstår nå.

Det jeg imidlertid har gjort er å både liste opp de bloggene jeg selv synes er gode på min side, for så å spørre fint om få min egen blogg på ditto liste hos disse bloggerne. Sånt virker fornuftig synes jeg, siden jeg tror økonomiblogglesere gjerne har lyst å utvide sin leseliste med gode blogger i samme sjanger.

Så, når jeg oppsummerer har jeg da altså gjennom året hatt snart 80 innlegg, noe som jeg er godt fornøyd med. Månedlig ligger jeg på 1000 treff, noe som betyr at det verken er den største eller minste bloggen jeg driver.

Tvilsomt at det er noe å skryte av, men jeg tror da jeg har noen faste lesere, på samme måte som jeg leser en del tilsvarende blogger selv ganske regelmessig. Følelsen av å være i en liten familie som er opptatt av et felles bloggtema er bra! Selv om mye kan spinne rundt de samme utfordringene, oppleves de ulikt og kan takles ulikt, sånn sett tror jeg bøtta med emner for blogginnlegg aldri vil gå tom.

Sånn sett har jeg god tro på at jeg i skrivende tilstand kan feire 2-årsdagen på samme tid neste år!